LI Livsmedium
Inndelingen på livsmedium-nivået skal gi oss begreper for å karakterisere individers og arters levebetingelser. Livsmedium-inndelingen omfatter bunn, mark, vannmasser og luft og er fullstendig dekkende for det norske fastlandet samt for havområdene og arktiske øyer under norsk suverenitet.
Livsmedium-inndelingen har to hierarkiske nivåer (generaliseringsnivåer), livsmedium-hovedtypegruppe (kun beskrevet i fulltekstversjonen av Naturtypebasen), og livsmedium-hovedtype (som er hovedenheten i livsmedium-inndelingen). Beskrivelsessystemet gir grunnlag for å karakterisere livsmediene med hensyn til to kilder til variasjon: lokale basisøkokliner og tilstandsøkokliner. En fullstendig oversikt over inndelingen av livsmedier i hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper finnes i Artikkel 1: Vedlegg 2: Tabell 2.
Inndelingen på livsmedium-nivået skal være et begrepsapparat for å karakterisere individer og arter sine levebetingelser. Livsmedium-inndelingen adresserer derfor romlige skalaer ned til de fineste skalaene der små organismer ”oppfatter” variasjon i mediet de lever på eller i (for eksempel et insektegg som livsmedium for en parasitt og en mose som livsmedium for en sopp som lever inni mosens celler). Livsmedium-inndelingen er fullstendig dekkende for det norske fastlandet samt for havområdene og arktiske øyer under norsk suverenitet, og omfatter livsmediene til alle arter med spesifikk livsmedium-tilknytning innenfor dette området. Livsmedium-inndelingen omfatter bunn, mark, vannmasser og luft. For livsmedium-hovedtyper som ikke forekommer som selvstendige hovedtyper på naturtypenivået natursystem (for eksempel ved-livsmedier), er det åpning for å utvide livsmedium-inndelingen til en inndeling av natursystem-deler (det vil si at også variasjon i artssammensetningen blir lagt til grunn for karakterisering av livsmediet). En slik utvidelse er ikke fullt ut implementert i NiN versjon 1.
Livsmedium-inndelingen har to strengt hierarkiske nivåer (generaliseringsnivåer), livsmedium-hovedtypegruppe og livsmedium-hovedtype (som er hovedenheten i typesystemet). En inndeling i grunntyper innenfor hovedtypene (på grunnlag av variasjon langs de viktigste lokale basisøkoklinene) inngår som element på tredje nivå i generaliseringshierarkiet som del av et fleksibelt beskrivelsessystem for fullstendig livsmedium-karakteristikk. Beskrivelsessystemet gir grunnlag for å karakterisere livsmediene med hensyn til to kilder til variasjon: lokale basisøkokliner og tilstandsøkokliner. Dersom livsmedium-inndelingen utvides til en delvis inndeling av natursystem-deler, må også regionale økokliner og dominans inkluderes i beskrivelsessystemet.
Inndelingen på livsmedium-nivået er grundig beskrevet i Artikkel 1. I Artikkel 1: E2b drøftes det teoretiske grunnlaget for inndelingen, Artikkel 1: F2 inneholder inndelingsprinsippene og Artikkel 1: G2b gir et overblikk over livsmedium-inndelingen i NiN versjon 1.
Livsmedium-inndelingen har på det øverste generaliseringsnivået seks hovedtypegrupper som framkommer ved å ’krysse’ to kriterier (se Artikkel 1: Fig. 73); tilhørighet til marine, limniske eller terrestre systemer; og om livsmediet er et (fast) substrat eller ’substratfritt’ (vann eller luft). De seks livsmedium-hovedtypegruppene deles videre inn i 32 hovedtyper. Substratfrie livsmedier omfatter de fire hovedtypene frie vannmasser i marine systemer, frie vannmasser i ferskvann, snø og is på land og luft. De tre hovedtypegruppene for substrater i marine, limniske og terrestre systemer omfatter henholdsvis 9, 6 og 13 hovedtyper. De 32 livsmedium-hovedtypene deles i til sammen 248 grunntyper. En fullstendig oversikt over inndelingen av livsmedier i hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper finnes i Artikkel 1: Vedlegg 2.
To veger fører inn til livsmedium-inndelingen:
- Gaffelgreinet bestemmelsesnøkkel for hovedtypegrupper og hovedtyper med klikkbare hjelpetekster (kommentarer) til nodene (forgreiningspunktene) i nøkkelen
- Direkte valg av hovedtypegruppe eller hovedtype fra et naturtypetre
For hver hovedtype finnes en detaljert beskrivelse etter et standard oppsett. Denne beskrivelsen inkluderer en begrunnelse for valg av økokliner til grunntypeinndelingen og for valg av økokliner og andre kilder til variasjon til resten av beskrivelsessystemet for hovedtypen. Avgrensning mot nærstående hovedtyper er drøftet i klikkbare avgrensningskommentarer.