1. Arter på nett
  2. Små krepsdyr i ferskvann
  3. Hoppekreps Copepoda H. Milne-Edwards, 1840
  4. Cyclopoida
  5. Cyclopidae
  6. Eucyclops

Fintagghalehops Eucyclops speratus Lillj.

Forrige Opp Neste

Til forskjell fra saghalehops, vår vanligst strandlevende hoppekreps, er halevedhengene til fintagghalehops lengre og er besatt med mye finere tenner. Den regnes som moderat følsom for forsuring.

Nøkkelkarakterer

Fintagghalehops.
| G.O. Sars

Eucyclops speratus

Fintagghalehops Eucyclops speratus er moderat slank og oftest større enn saghalehops Eucyclops serrulatus. Til forskjell fra saghalehops er halevedhengene lengre, mer enn 6x så lange som brede, og der disse er besatt med finere tenner som ikke når fram til bakkroppen. Antennene er lange og slanke og det ytterste leddet har en glatt overflate. Fargen er lys oliven eller gulaktig grå.

Hunn: Lengde 1,2–1,5 mm

Hann: Lengde 0,7–0,9 mm

Økologi og utbredelse

Fintagghalehops er en griper/predator som er funnet i drøyt 11 % av lokalitetene. Den er vanligst i sør og sørøst, og med unntak av den nordlige delen av Vestlandet, der den ikke registrert, har den en spredt utbredelse i landet. Den er funnet fra havnivå og opp til 1253 moh., og er mest vanlig <500 moh. I følge litteraturen skal fintagghalehops foretrekke små stillestående vannforekomster, men mange av funnene fra Norge er også gjort i strandsonen til innsjøer. Oftest har funnlokalitetene nøytral pH og en relativt høy ledningsevne. Den er regnet som moderat følsom for forsuring.

Forvekslingsarter

Eucyclops serrulatus og E. denticulatus

Saghalehops.
Saghalehops Eucyclops serrulatus Fisch.
Sprikhalehops.
Sprikhalehops Eucyclops denticulatus A Graet.