Sprikhalehops
Eucyclops denticulatus
Sprikhalehops gjenkjennes ved at de to bakkroppsvedhengene spriker og ved at det ytterste antenneleddet har 10–15 små tenner. Arten er vurdert som moderat forsuringsfølsom og fins i hele landet.
Nøkkelkarakterer
Eucyclops denticulatus
Sprikhalehops Eucyclops denticulatus har en relativt slank kropp og der bakkroppsvedhengene er omtrent seks ganger så lange som brede. Disse spriker (divergente), og de små tennene som sitter på utsiden er spesielt kraftige nær enden. Hos de 12-leddede antennene har den innerste delen av det siste antenneleddet en gruppe på 10–15 små tenner. Sprikhalehops har en oliven farge med islett av brunt.
Hunn: Lengde 0,9–1,2 mm
Hann: Lengde 0,7–0,9 mm
Økologi og utbredelse
Sprikhalehops er en predator/griper, som er funnet i nær 10 % av lokalitetene. Den fins spredt over hele landet, men med flest funn fra Sør-Østlandet. Arten er mest vanlig >500 moh., men er også registrert over tregrensen (>1000 moh.). Den lever i alle typer av vannforekomster og også i stilleflytende elver. Den er vurdert som moderat forsuringsfølsom og er sjelden når pH >5.5. Vann med høy ledningsevne er foretrukket og den er sjelden i de mest elektrolyttfattige lokalitetene.
| Vitenskapelig navn | < 4,5 | 4,5 - 4,9 | 5,0 - 5,4 | 5,5 - 5,9 | 6,0 - 6,4 | 6,5 - 7,0 | 7,0 - 7,4 | > 7,5 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0 | 1,3 | 6 | 11,9 | 15,7 | 9,4 | 13,5 | 14,3 |
| Vitenskapelig navn | < 1,0 | 1,0 - 1,4 | 1,5 - 1,9 | 2,0 - 2,9 | 3,0 - 3,9 | 4,0 - 4,9 | 5,0 - 6,9 | 7,0 - 9,9 | > 10,0 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0,4 | 3,8 | 6,8 | 8 | 11,1 | 13,6 | 17,6 | 20,4 | 11,9 |
| Vitenskapelig navn | < 0,01 | 0,01 - 0,09 | 0,1 - 0,9 | 1,0 - 9,9 | 10,0 - 99 | 100 - 999 | > 1000 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 19,6 | 7 | 8 | 9,6 | 6,6 | 10,1 | 8,7 |
| Vitenskapelig navn | < 100 | 100-299 | 300-499 | 500-699 | 700-999 | >1000 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 7,9 | 16,6 | 8,6 | 2,4 | 2,9 | 0,7 |
Forvekslingsarter
Eucyclops serrulatus and E. macruroides
