Spisshalesnutekreps skilles lett fra slektningene ved den mørkebrune, lange og slanke bakkroppen som smalner av mot enden. Selv om den fins over det meste av landet kan den trygt beskrives som en «østlending».

Nøkkelkarakterer

Sett fra siden har spisshalesnutekreps Pleuroxus laevis en relativt oval form og den framstår som slankere enn de andre artene tilhørende slekten. Den framskutte delen av hodet (rostrum) er lang og bøyer av bakover mot festet av det første antenneparet. Bakkroppen skiller også spisshalesnutekreps fra slektningene ved at den er lang og smalner av mot enden. Her finner vi to relativt lange pigger som står i kontrast til de øvrige 10 små tennene på bakkroppen. Spisshalesnutekreps har en gul til brunlig farge, mens bakkroppen er mørk brun.

Hunn: Lengde 0,5–0,7 mm

Hann: Lengde 0,4–0,5 mm

Økologi og utbredelse

Spisshalesnutekreps er en strandlevende skraper som er funnet i 3,4 % av lokalitetene. Flest funn er gjort i Oslo-området. Den er ikke registrert på Nord-Vestlandet og i fra Nord-Norge foreligger det kun et par funn. Funnlokalitetene varierer i størrelse og vi finner dem fra havnivå og opp til tregrensen. Arten er blitt funnet i vegetasjon og på mudderbunn. pH kan variere, men flest funn er gjort ved pH>6,0. Ledningsevnen i funnlokalitetene varierer mellom 0,8 og 45 mS/m.