Storskallekreps har et stort hode der øynene også er store, og kan lett identifiseres ved at alle de tre leddene på begge grenene av det 2. antenneparet er like lange. Den synes å trives best i tett vannvegetasjon.

Nøkkelkarakterer

Storskallekreps Lathonura rectirostris kan minne om ryggtornkreps Drepanothrix dentata, men mangler tornen på oversiden av ryggskjoldet (carapace). Dessuten har den en mer oval form enn ryggtornkreps. Hodet er stort og utgjør omtrent 1/3 av dyret. Øyet er også stort og er plassert helt foran på hodet. Den første antennen er lang og slank. De tre leddene på begge grenene av det 2. antenneparet er like lange. Bakkroppen er liten og har en karakteristisk form som er vanskelig å se dersom en ikke dissekerer dyret. Fargen til storskallekreps veksler mellom grått og brunt, ofte med islett av noe gult.

Hunn: Lengde 0,8–1,2 mm

Hann: Lengde 0,5–0,8 mm

Økologi og utbredelse

Storskallekreps er funnet i 3,4 % av vannforekomstene og fins spredt i hele landet, men er mest vanlig på sørøst-landet. Den er registrert fra nær havnivå (4 moh.) og opp til 778 moh. Flest funn er gjort i dammer og pytter (<1 ha) som ligger 100-300 moh., men den forekommer like gjerne i strandsonen i de større innsjøene. Med få unntak er pH i funnlokalitetene >5,5 og ledningsevnen alltid >1,5 mS/m. Storskallekreps er en makrofiltrerer som er assosiert med tett vannvegetasjon.

Forvekslingsarter