1. Arter på nett
  2. Små krepsdyr i ferskvann
  3. Vannlopper Cladocera
  4. Moinidae
  5. Moina

Kvelstoffkreps Moina brachiata Jurine

Forrige Opp Neste

Kvelstoffkreps trives i skitne dammer med spesielt høy belastning av nitrogen. Siden G.O. Sars beskrev den første gang fra en dam i Oslo er den kun funnet i en rensepark i Trøgstad.

Nøkkelkarakterer

Kvelstoffkreps.
| G.O. Sars

Moina brachiata (hunn)

Kvelstoffkreps.
| G.O. Sars

Moina brachiata (hann)

Hodet til kvelstoffkreps Moina brachiata er relativt stort og utgjør omtrent en fjerdedel av hele dyret. Øyet (fasettøyet) er stort og sitter i underkant av hodet foran antennen som er lang og robust. Ryggskjoldet har et nært firkantet utseende, og er omtrent like høyt som langt. Bakkroppen, som er nesten helt skjult av ryggskjoldet, er bred ved basis og smalner av mot enden. Ved basis av bakkroppskloa sitter 5–8 kraftige tenner. Kvelstoffkreps er nesten gjennomsiktig med et anstrøk av fiolett.

Hunn: Lengde 1,0–1,6 mm

Hann: Lengde 0,8–1,1 mm

Økologi og utbredelse

Kvelstoffkreps ble første gang funnet av G.O. Sars ved Ullevål i en dam som han beskrev som skitten. Da han skulle sikre seg museumsmateriale året etter, fant han kun møkkadamdafnie Daphnia pulex. Etter at G.O. Sars beskrev arten første gang, er denne makrofiltratoren kun blitt registrert i to tungt nitrogenbelastede dammer i en rensepark i Trøgstad. Her ble den funnet i høyt antall. De to fangdammene hadde ledningsevne på respektive 48 og 93 mS/m. Tilsvarende habitater har gått og går stadig tilbake på grunn av igjenfylling, drenering og utsetting av fisk.

Forvekslingsarter

Moina macrocopa

Feil: bilde mangler.
Veipyttkreps Moina macrocopa Straus