1. Arter på nett
  2. Små krepsdyr i ferskvann
  3. Vannlopper Cladocera
  4. Sididae
  5. Diaphanosoma

Svevekreps Diaphanosoma brachyurum Liev.

Forrige Opp Neste

Svevekreps er en av våre vanligste planktoniske arter som aldri er funnet over 1000 moh., og er derfor en art vi kan forvente oss kan krype oppover i høyden med et varmere klima. Den har et ovalt utseende med lange antenner og der hodet utgjør ca 1/3 av kroppen.

Nøkkelkarakterer

Svevekreps.
| G.O. Sars

Diaphanosoma brachyurum (hunn)

Svevekreps.
| G.O. Sars

Diaphanosoma brachyurum (hann)

Svevekreps Diaphanosoma brachyurum har et ovalt utseende og er omtrent dobbelt så lang som bred. Hodet utgjør omtrent 1/3 av kroppslengden. Hodepartiet er ikke fremskutt, det vil si at den mangler det vi kaller rostrum. Hodet har en avrundet form og med et stort sammensatt øye. Det andre antenneparet er lengre enn ryggskjoldet og er besatt med lange hår. I følge G.O. Sars kan den ligge rolig i vannet med de lange antennene utstrakt. Bakkroppen er liten og slank. Bakkroppskloa har tre grove tenner der den som sitter ved basis er omtrent halvparten så lang som den ytterste. Svevekreps er nesten helt gjennomsiktig med en lys gul farge.  

Hunn: Lengde 0,6–1,3 mm

Hann: Lengde 0,6–0,9 mm

Økologi og utbredelse

Svevekreps er en mikrofiltrator som er funnet i 30 % av vannene. Den er også vanlig inne i strandsonen. Bortsett fra i fjellområdene har den en vid utbredelse i Sør-Norge der de fleste funnene er gjort under 300 moh. Den er aldri funnet over 1000 moh. I Nord-Norge er forekomsten noe mer spredt. Svevekreps fins i alt fra små dammer til i de store innsjøene våre. Sjansen for at den fins er noe mindre i de minste vannforekomstene. Selv om den er meget vanlig i sure vann, 58 % ved pH<4,5, er den også vanlig i nøytrale vann. Ledningsevnen i funnlokalitetene varierer fra 0,4 til 44 mS/m.

Forvekslingsarter

Bolerkreps Latona setifera

Bolerkreps.
Bolerkreps Latona setifera O.F.M.