Rødgjøkveps
Vespula austriaca
Dronning av rødgjøkveps Vespula austriaca.
Rødgjøkveps er sosialparasitt på rødveps og mangler arbeiderkaste. Arten er utbredt over hele landet slik som verten. Gjøkvepsene gjenkjennes på de to kraftige taggene i framkant på munnskjoldet. Rødgjøkveps har karakteristiske tegninger fremst på bakkroppen som av og til danner fire gule flekker.
Kjennetegn
Dronning av rødgjøkveps Vespula austriaca, hode.
Dronninger og hanner karakteriseres av korte kinn og at øyeinnskjæringene er svarte med gul nedre kant. Hos dronninga er munnskjoldet gult og har oftest tre små mørke flekker plassert i en trekant hvorav den øvre er rund mens de to nedre er uregelmessig strekformete. Hos dronninga har munnskjoldets framkant to kraftige og spisse tenner. Hodet har oftest små gule kinnflekker på sidene hos begge kjønn. Bakkroppens ryggledd hos dronninga har karakteristiske tegninger. T1 har to gule sideflekker ved basis og gul bakrand. På T2 og T3 flyter de svarte sideflekkene sammen med den midtre svarte flekken til et karakteristisk mønster. Hos mange individer er den svarte tegningen på T2 så omfattenede at kun to gule sideflekker og den gule bakranda gjenstår. Slike individer gir et karakteristisk inntrykk av å ha fire gule flekker fremst på bakkroppen. Begge kjønn har lange svarte hår på midtre og bakre legger.
Hannens munnskjold er helt gult eller med svarte tegninger og har to svake tenner i framkanten.
Genitalier: Aedeagus er bred i hele sin lengde slik som hos rødveps. Spissen er innbuktet på sidene i den utvidete delen og noe avflatet i overkanten.
Lengde: dronning, 15–19 mm; hann, 13–16 mm.
Utbredelse
Rødgjøkveps er utbredt over hele landet og ser ut til å forekomme i alle områder der verten finnes i Norge. Arten har, som verten, en holarktisk utbredelse fra Storbritannia gjennom Eurasia til Korea og Japan, og videre til Kanada og USA.
Levesett
Dronning av rødgjøkveps Vespula austriaca på sløke. Vestli, Aremark i Østfold.
Rødgjøkveps er sosialparasitt hos rødveps og mangler derfor arbeiderkaste. Rødgjøkveps forekommer i mange ulike naturtyper, men er kanskje oftest å finne i nordlige barskogsområder på samme måte som verten. Dronninga forlater overvintringsplassen ca. en måned etter verten, noe som oftest vil si i slutten av juni. Hun oppsøker da bol av rødveps etter at det første arbeiderkullet er klekt. Når hun har funnet et passende bol, dreper eller jager hun vekk vertsdronninga, tar over vertsbolet og får vertsarbeiderne til å jobbe for seg med å utvide bolet og fostre opp gjøkvepsens avkom (hanner og nye dronninger). Nyklekte dronninger og hanner av rødgjøkveps kan man av og til finne i august og september.
Forvekslingsarter
Rødgjøkveps har mange felles karakterer med sin vert rødveps, men skilles enkelt fra denne på at den mangler de røde tegningene på bakkroppen. Rødgjøkveps har som andre gjøkveps lange spisse tagger på munnskjoldets framkant, men er den eneste gjøkvepsen med korte kinn. Rødgjøkveps er videre den eneste sosiale stikkevepsen hos oss med lange svarte hår på mellom- og bakleggene. Bakkroppstegningen hos hunnen er unik. Hannen skilles på kombinasjonen av korte kinn, svarte øyeinnskjæringer med gul nedre kant og at den mangler rødfarge på bakkroppen.
