Mørk papirveps Polistes biglumis (Linnaeus, 1758)

Mørk papirveps er gjennomgående svart med smale hvitgule tegninger på hode, bryst og bakkropp. Den er på størrelse med de største artene av murerveps. Hos hunnen er hodet svart med gule tegninger på innsiden av hvert øye, en liten flekk øverst på baksiden av øyet og en smal gul tverrstripe i panna. Munnskjoldet er tilspisset foran og gult med et bredt svart tverrbånd. Antennene er mørke på oversiden og lyse på undersiden. Mellomkroppen er svart med en gul tverrstripe på frambrystet og gule flekker på mellombrystets sider, skutellum og bakryggen. Bakkroppen har smale gule tverrbånd bakerst på hvert ryggledd. Beina er gule bortsett fra mørke lår. Hannen ligner hunnen, men er helt hvitgul i ansiktet under antennefestene. Antennene har også mer utbredt gulfarge enn hos hunnen. 

Lengde: hunn, 12–16 mm; hann, 12–15 mm.

I Norge er mørk papirveps i nyere tid kun påvist i Telemark, der den lokalt finnes i varme solvendte berg ved Bandak og Seljordsvannet. Den ble også nylig funnet ved Kammerfoss i Kragerø (2018). Det finnes ellers 9 gamle funn fra Akershus (Oslo), Oppland (Sør-Aurdal), Buskerud (Drammen) og Aust-Agder (Risør og Froland) (Løken 1964). Arten er spredt utbredt i fjellområder ellers i Europa, Russland og Kazakhstan. Bestander i Sør-Europa har mer utbredte gule tegninger, og det har vært usikkerhet omkring artsstatus på de ulike formene. Nyere DNA-studier indikerer imidlertid at de alle tilhører samme art (Schmid-Egger et al. 2017). 

Papirvepsene har ikke dronning- og arbeiderkaste slik som andre sosiale stikkeveps, men flere hunner av papirveps går sammen om å etablere nye bol. Disse er ofte søsken, og etterhvert vil én av dem dominere og bli den funksjonelle dronninga (alfa-hunnen). Det er ingen morfologisk forskjell på dronninger og arbeidere selv om alfa-hunnen er litt større og har velutviklete eggstokker. Hunnene kommer fram fra overvintringsplassen i mai og starter å etablere et nytt bol eller restaurerer et gammelt. Nyklekte hanner og hunner flyr fra slutten av juli og er aktive på sensommeren da paringen foregår. 

Bolet til papirveps skiller seg vesentlig fra de hos andre sosiale stikkeveps på at de mangler beskyttende yttervegger slik at cellekakene er fritt eksponert. Bolene er da svært sårbare både for regn, temperatursvingninger, predatorer og parasitter. Arten anlegger bolene oftest i varme berg under overheng eller store steiner. 

Mørk papirveps kan egentlig ikke forveksles med noen andre arter. De artene av papirveps som er vanlige lenger sør i Europa, men som kan være innført til Norge, har mye mer utbredte gule tegninger. Mørk papirveps har dessuten alltid mørke kinn (malarområdet) og litt lenger kroppsbehåring på mellomkroppen, mens andre papirveps har gule kinn og svært kort, knapt synlig behåring. Bakkroppen hos papirveps er jevnt innsnevret ved basis mot vepsetaljen til forskjell fra andre sosiale stikkeveps og ligner derfor mer på murerveps. Første bakkroppsledd hos andre sosiale stikkeveps er like bredt som andre ledd og skrår brått inn mot vepsetaljen. Papirveps skilles fra murerveps på at de midtre leggene har to lange og kraftige endesporer og at klørne er enkle til forskjell fra murerveps som har én spore på hver av midtleggene og en tydelig tann på innsiden av hver klo (murervepsslekta Discoelius har imidlertid to korte sporer på enden av midtleggene).