Flekkleirveps
Odynerus reniformis
Flekkleirveps Odynerus reniformis, hunn.
Flekkleirveps er funnet i Norge noen få ganger for lang tid tilbake. Den har gått tilbake i hele sitt utbredelsesområde og må antas å ha forsvunnet fra Norge. Arten ligner andre leirveps, men er lett å skille på at den har flere gule flekker i bakre del av mellomkroppen.
Kjennetegn
Flekkleirveps Odynerus reniformis, hann.
Flekkleirveps Odynerus reniformis, hann.
Hos hunnen er hodet svart med gule flekker i panna og på siden av bakhodet, samt at munnskjoldets øvre kant er gul. Munnskjoldet er svakt innbuktet i framkanten. Antennene er svarte bortsett fra undersiden av de to første leddene som er gule. Mellomkroppen hos begge kjønn er svart med et gult bånd langs framryggens framkant, et gult tverrbånd på bakryggen og gule flekker på bak- og mellombrystets sider. Bakkroppen har smale lyse bånd langs bakkantene på de fem første leddene hos hunnen og de seks første leddene hos hannen. Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet har en dyp U-formet innskjæring i framkanten. Antennene er mørke med gul underside. Hannen har en lang utvekst på mellomhoftene, men mangler tenner på mellomlårene (se bilde).
Lengde: hunn, 10–12 mm; hann, 8–11 mm.
Utbredelse
Flekkleirveps er ikke funnet i Norge på lang tid. Det foreligger et funn fra Ostøya, Bærum i Akershus fra 1948, ellers er alle funn eldre enn 100 år gamle. Disse er fra Telemark (Fyresdal), Oppland (Vang), Buskerud (Ringerike) og Aust-Agder (Tvedestrand). Inntil annen kunnskap foreligger, må arten betraktes som utdødd fra Norge. Artens utbredelse i Sverige har også blitt redusert i nyere tid, men den finnes fortsatt i sørøstlige deler av landet. Totalutbredelsen omfatter store deler av Europa og Sentral-Asia.
Levesett
Flekkleirveps forekommer i lignende naturtyper som mørk leirveps O. spinipes, det vil si i solvarme tørre områder med sand og leire og ofte i loddrette leirskrenter. Den kan også lage reir i gamle murer og festningsverk. Reirene er ofte aggregert i grupper og har svært karakteristiske kompakte rørformete inngangshuller som er muret sammen av sandkorn og leire. Flekkleirveps bruker helst larver av snutebiller i slekta Hypera som mat til larvene. Larven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive fra mai til august og besøker ulike blomster. Gullvepsene Chrysis viridula og Pseudospinolia neglecta er oppgitt som boparasitter hos flekkleirveps (Paukkunen et al. 2015).
Forvekslingsarter
Flekkleirveps kan først og fremst forveksles med sine nære slektninger lys leirveps O. melanocephalus og mørk leirveps O. spinipes. Hunnene av flekkleirveps er imidlertid den eneste av artene i slekta med gule tegninger på bakryggen. Hannene av flekkleirveps mangler tenner på mellomlåret, men har en lang tann på hver av mellomhoftene. Hannene av mørk leirveps og lys leirveps har kraftige tenner på mellomlåret, mens flekkleirveps har normale mellomlår.
Flekkleirveps har også en del likhetstrekk med bringebærveps Gymnomerus laevipes, men denne har kraftigere bakhode, og hos hunnen en kraftig U-formet innskjæring foran på munnskjoldet der flekkleirveps er svakt innbuktet. Hannene hos bringebærveps har også sammenrullete antennespisser men mangler lang tann på mellomhoftene.
