Mørk leirveps Odynerus spinipes (Linnaeus, 1758)

Hos hunnen er hodet svart med små gule flekker på innsiden av øynene, i panna og på siden av bakhodet. Munnskjoldet er svakt innbuktet i framkant. Antennene er helsvarte. Mellomkroppen hos begge kjønn er svart med et smalt gult bånd langs frambrystets framkant. Bakkroppen har smale lyse bånd langs bakkanten på de 5 første leddene hos hunnen og de 6 første leddene hos hannen. Båndene forsvinner mot sidene hos mørke individer. Første bakkroppsledd (T1) er tydelig smalere enn andre (T2) og mangler tverrlist ved basis. Den utstående behåringen på kroppen er relativt mørk. Dette kan være vanskelig å se uten riktig belysning. De gule tegningene er oftest skarpt gule, men av og til mer hvitgule eller kremgule. Hos hannen er munnskjoldet (bortsett fra den øvre delen) og mandiblene gule. Munnskjoldet har en dyp U-formet innskjæring i framkant. Antennene er mørke med gul underside, men de sammenrullete antennespissene er helmørke. Hannen har tre store tenner på mellomlårets underside, hvorav den midtre er symmetrisk. Leggene er gule med en langsgående svart flekk av varierende størrelse.

Lengde: hunn, 10–13 mm; hann, 9–12 mm.

Mørk leirveps er funnet spredt i lavlandet på Østlandet der den er lokalt vanlig. Den er i nyere tid også kjent fra Trøndelag der den er funnet ved Agdenes og i Trondheim ved Kristiansten festning. På Vestlandet finnes flere nye og gamle funn fra indre Sogn, samt et gammelt funn fra Bergen. Arten er utbredt over det meste av Europa og vestlige deler av Sibir. 

Mørk leirveps forekommer helst i solvarme tørre områder med sand og leire som sandtak, ruderatmark og skrinne åkerkanter der den lager reir i bakken. Den kan også lage reir i gamle murer og festningsverk. Reirene finnes oftest mange i grupper og har svært karakteristiske rørformete inngangshuller som er muret sammen av sandkorn og leire. For å lime sammen sandkornene i muringen, bruker vepsene spytt fra skumsikader Philaenus spp. (Adlerz 1906). Rørene kan bli flere cm lange. Mørk leirveps bruker larver av snutebiller i slekta Hypera som mat til larvene sine. Reiret består av opptil sju celler, hver med én vepselarve og opptil 30 billelarver som matforråd. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive fra midten av mai til midten av august og besøker av og til blomster. Gullvepsen Chrysis viridula er boparasitt og finnes ofte kretsende rundt inngangsrørene. Gullvepsen Pseudospinolia neglecta, som kun er funnet én gang i Norge, skal også være boparasitt hos mørk leirveps.