Storkransmose
Hylocomiadelphus triquetrus
Kraftige skudd med bredt triangulære blad.
En av våre største moser, kan danne store matter i skogbunnen, spesielt i løvskog og rik granskog. Den kjennes på de triangulære bladene og et nikkende til opprett hode i toppen av skuddet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengelblad ovalt triangulære med langsgående folder, nerve går 1/2 -2/3 opp i bladet.
Storkransmose kan bli 20 cm lang, vokser helst opprett i løse matter og er uregelmessig forgreina. I skuddspissen er mange blader samlet i et opprett til nikkende hode. Stengelblad med langsgående folder, utstående, ovalt triangulære, nerve går 1/2–2/3 opp i bladet. Bladkanten er fintanna eller uten tenner mot bladbasen. Hjørneceller avviker ikke fra øvrige celler i bladbasis. Celler i midtre del av bladet er avlange 27–92 × 4–8,5 µm, tykkveggede og med porer. Særbu, sporofytter av og til, sporer 17–21 µm.
Økologi
Storkransmose vokser i skog og i mer åpne miljø, men de største forekomstene er i skoger på baserik grunn.
Tett ansamling av blad i skuddspissen gir skuddene en "hodeaktig" topp.
Utbredelse
Storkransmose forekommer i hele landet men blir gradvis mer sjelden når vi kommer høyt til fjells og nord i Finnmark. Arten mangler på Svalbard. Verdensutbredelsen for øvrig omfatter en stor del av den nordlige halvkule.
