Myrgittermose Cinclidium stygium Sw.

| Kristian Hassel | NTNU Vitenskapsmuseet

• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Kristian Hassel
• Utgiver
• NTNU Vitenskapsmuseet
• Last ned
• Rediger (Krever innlogging)

Blad elliptisk, ovale og går ut i en lang smal spiss. Cellene i bladspissen er lange og smale.

Myrgittermose vokser i grønne til rødbrune tuer, stengelen er dekt av brune rhizoider, særlig i nedre del. Bladene er elliptisk ovale med en lang spiss. Cellene i bladspissen er lange. Bladet er plant eller smalt nedbøyd langs kanten, med tydelig bladlist og en kraftig nerve som går ut i bladspissen. Bladcellene er sekskantede og 15–35 µm brede. Arten er sambu og sporofytter er ganske vanlig. Sporofytten har et hengende, ovalt sporehus på en inntil 6 cm lang stilk.

Myrgittermose kan forveksles med fjellgittermose når den vokser i fjellet, men fjellgittermose har korte celler i bladspissen.

Myrgittermose vokser på rikmyr i lavlandet og på fjellet der den foretrekker våte partier og kan i perioder stå under vann. I fjellet kan den vokse sammen med fjellgittermose på grunnlendt kildepåvirket myr og langs bekker. Arten forekommer vanligst i boreale områder, men går opp i alpine og arktiske områder. De fleste og største populasjonene finner vi i mellomboreal og nordboreal sone.

Myrgittermose har i hovedsak en sirkumboreal og arktisk utbredelse, men forekommer i tillegg helt sør i Sør-Amerika. Arten forekommer vanlig på rikmyr og er utbredt i hele landet, bortsett fra i Agderfylkene og Rogaland.