Dvergeitermaur
Myrmica microrubra
Dronning av dvergeitermaur Myrmica microrubra.
Dvergeitermaur har usikker taksonomisk status, men er etter inngående genetiske studier mest sannsynlig å anse som en sosialparasittisk art i dannelsesfase. Den skilles fra sin vert, hageeitermaur, på at den er betydelig mindre og mangler egne arbeidere. I Norge er den funnet flere ganger på Østlandet der den kan opptre i store mengder i kolonier av hageeitermaur.
Kjennetegn
Dronning av dvergeitermaur Myrmica microrubra, fra siden.
Hann av dvergeitermaur Myrmica microrubra.
Dvergeitermaur Myrmica microrubra har små og lyse dronninger og mangler arbeiderkaste. For generell beskrivelse: se under hageeitermaur. Den taksonomiske statusen til dvergeitermaur har vært diskutert i lang tid. Arten ble formelt beskrevet som god art av Seifert (1993), men ble siden synonymisert av Steiner et al. (2006) på basis av genetiske studier og morfometriske analyser. Ulikhetene mellom de to formene ble forklart med alternative reproduktive strategier. Senere, ved hjelp av mer inngående metoder (kjerne-DNA og mitokondrielle markører), ble det funnet klare genetiske forskjeller mellom de to formene med liten grad av hybridisering (Vepsäläinen et al. 2009, Leppänen et al. 2015). Resultatene indikerer at den mikrogyne formen har endret seg så mye genetisk fra sin vert at den kan ansees som en art i dannelsesfase (nascent species).
Lengde: dronning, 4–5 mm; hann, 4–5 mm.
Utbredelse
Dvergeitermaur har trolig en vid utbredelse som stemmer overens med den til verten hageeitermaur Myrmica rubra. Hos oss er den imidlertid kun funnet i sørøstlige deler av landet og ble først rapportert fra Norge av Kvamme (1999).
Levesett
Dvergeitermaur lever utelukkende som sosialparasitt hos sin vert hageeitermaur Myrmica rubra. I Norge er den funnet blant annet i store kolonier av hageeitermaur på næringsrik mark i skogkanter og beitemark. Som regel finnes store mengder kjønnsdyr i koloniene. Dvergeitermaur lever trolig av næring innsamlet av verten.
Svermingen foregår i august og september. Det er registrert overvintrende dronninger med vinger i april (se figur).
Bol av dvergeitermaur Myrmica microrubra under stein. Jeløya, Moss i Østfold. 16. april 2016.
Forvekslingsarter
Dvergeitermaur kan skilles fra sin vert hageeitermaur Myrmica rubra på kroppsstørrelsen. Mellomkroppen hos dvergeitermaur er mer kompakt i formen, mens hageeitermaur er mer utstrakt med plan overside (sett fra siden). Hos dronningene er mellomkroppens lengde 1,5–1,8 mm, mens den hos hageeitermaur er 1,9–2,3 mm. Dvergeitermaur har noe mindre punktøyne og færre tagger på sporene på bakleggen (0–11 hos dvergeitermaur; 8–15 hos hageeitermaur).
Hannen hos dvergeitermaur er mindre enn den hos hageeitermaur, men overlapper med små eksemplarer av hageeitermaur. Hannene er derfor ikke mulig å identifisere sikkert.
