Smålom
Gavia stellata
Smålommen kjennetegnes i hekketiden på sin røde strupe. Denne avfarges når den skifter til vinterdrakt.
Smålommen er, sammen med storlommen, de eneste lomartene som hekker i Norge. Den er en art som er tilpasset livet i vann og beveger seg svært klumsete på land.
Kjennetegn
Smålommen gir et inntrykk av å være en langstrakt fugl som ligger lavt på vannet. Kjønnene er like. Det spisse og svarte nebbet peker ofte frem eller mer oppadrettet enn storlommens. Smålommen er litt mindre enn storlom. Den har et grått hode og grå nakke med fine svarte og hvite langsgående striper på baksiden. På halsens framside har den en rødbrun strupeflekk. Denne kan på avstand se svart ut, noe som kan gjøre det vanskelig å skille den fra storlom. Buken er hvit. Ryggen er helt mørk, uten hvite flekker. I vinterdrakt ser den annerledes ut. Den har fremdeles en mørk rygg, men på nært hold ser man et hvitspettet mønster. Den brune fargen på ryggen fortsetter på bakhalsen og nakken i en smal stripe opp over issen til nebbroten. Undersiden og framsiden av halsen opp til haken er lys. Ungfuglene ligner de voksne i vinterdrakt.
I vinterdrakt har smålommen en mørk rygg, men på nært hold ser man et hvitspettet mønster. Den brune fargen på ryggen fortsetter på bakhalsen og nakken i en smal stripe opp over issen til nebbroten. Undersiden og framsiden av halsen opp til haken er lys.
Biologi
Smålommen hekker vanligvis ved små dammer, tjern eller vann, som ofte kan være fisketomme. Det viktigste kravet med tanke på reirplassering er at vannstanden er stabil og at det er lave vegetasjonskanter der den kan legge reiret/reirgropa. Typiske hekkeplasser kan ligge nær sjøkanten på små øyer langs kysten, på vidstrakte kyst- og skogsmyrer eller på fjellplatå ut mot havet. Reiret plasseres som regel i vannkanten. Den legger som regel 2 egg som ruges i 26–29 dager. Ungene kan søke til vannet så snart de er tørre, men varmes regelmessig på land en ukes tid. De mates av foreldrene, stort sett med fisk som hentes i sjøen eller fra større fiskerike vann med mye småfisk. Ungene blir flygedyktige etter ca. 43 dager. De blir kjønnsmodne 2–3 år gamle.
Smålommen spiser vesentlig fisk på opptil 25 cm lengde, men kan også ta muslinger, krepsdyr og insekter. Par som hekker nær kysten, henter ofte næring i sjøen utenfor.
Smålommen myter fra vinter- til sommerdrakt fra mars til mai. Sommerdrakta skiftes på senhøsten, og inkluderer også vingefjærene.
Smålommen hekker gjerne ved små ferskvann. Reiret plasseres helt i vannkanten.
Utbredelse
Smålommen har en global nordlig, sirkumpolar utbredelse og finnes som hekkefugl på Island, i Irland, Skottland, Skandinavia, Russland, Nord-Amerika og på Grønland.
I Norge finnes smålommen over det meste av landet, men mangler eller er svært fåtallig i flere deler av Sør-Norge.
Bestandsstatus
Hekkebestanden av smålom ble i 1994 anslått å ligge på 2000–5000 par, mens overvintringsbestanden er i størrelsesorden 2000–5000 individer.
Forvekslingsarter
I hekkeperioden kan smålommen kun forveksles med storlom, men skilles fra denne på den ensfargede brune ryggen, de svarte og hvite langsgående stripene i nakken og den røde strupen. Den ligger i tillegg ofte med nebbet vendt oppover når den svømmer. I vinterdrakt har smålommen en brunere kropp. Den har også en brunere nakke og en mye hvitere hals. Smålom skilles fra islom og gulnebblom på størrelsen.
Kilder
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Gjershaug JO, Thingstad PG, Eldøy S og Byrkjeland S. (1994). Norsk fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu. 552 s.
Lorentsen, SH. (2006). Smålom Gavia stellata. I T Svorkmo-Lundberg, V Bakken, M Helberg, K Mork, JE Røer og S Sæbø (Red.), Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid (s. 120-121). Norsk ornitologisk forening, Trondheim.