Krykkje
Rissa tridactyla
Krykkje er en liten måkefugl med gult nebb og svarte bein.
Krykkje er den vanligste måkearten, og således en karakterart, i våre fuglefjell. Arten har gått dramatisk tilbake siden begynnelsen av 1980-tallet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Diett
Kjennetegn
Krykkja er ca. 44 cm lang og veier ca. 400 gram. Den er således en liten hvit måke med blygrå overside og svarte vingespisser. Den har grønngult nebb og svarte bein. I vinterdrakt har den mørkegrå nakke og bakhode, og en mørk flekk ved øreregionen. Ungfuglene har et mørkt tverrbånd i nakken, og i flukt vises et svart diagonalbånd fra vingerot til vingespiss. Kjønnene er like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.
Biologi
Krykkjene hekker ofte på hus i kystnære områder.
Krykkja er en kolonihekker som oftest hekker i bratte bergvegger, men kan også plassere reiret under broer og på bygninger. Reiret bygges av jord og leire blandet med plantemateriale. Alder ved første hekking er 3–4 (5) år. Den legger 2–3 egg og eggleggingen skjer normalt i mai. Eggene ruges av begge foreldre i ca. 28 dager. Ungene forlater reiret når de er flyvedyktige i en alder av ca. 30 dager.
Krykkja lever overveiende av små planktoniske krepsdyr og fisk, samt bløtdyr og børsteormer.
Krykkja har en fullstendig myting (fjærskifte) etter hekkesesongen. Vingefjærene er ferdig mytt i november, og den skifter til sommerdrakt i mars–april.
Utbredelse
Krykkja er utbredt i nordlige deler av Atlanteren og Stillehavet. I Norge hekker den langs hele kysten, samt på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Krykkja overvintrer langs hele norskekysten, men mange trekker vestover til kystene av Grønland og Newfoundland, samt sørover langs kysten av Vest-Europa og noen helt ned til Middelhavet.
Krykkje i flukt.
Referanser
Barrett RT, Lorentsen S-H og Anker-Nilssen T (2006). The status of breeding seabirds in mainland Norway. Atlantic Seabirds 8: 97-126.