1. Arter på nett
  2. Torvmoseslekta Sphagnum L.
  3. Vasstorvmoser Cuspidata Lindb.

Klubbetorvmose Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen ex Russow) C.E.O.Jensen

Forrige Opp Neste
Klubbetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

En vanlig art med en stor spennvidde i voksested fra myr, skog til hei. Sett fra siden ser den ut som en liten klubbe med sitt tydelig hvelvede hode i toppen av det skaftlignende, slanke moseskuddet.

Beskrivelse, kjennetegn

Klubbetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Skudd små til mellomstore, i lave til høye puter og flate matter av varierende størrelse, ± rene eller innblandet med andre torvmoser. Hoder oftest matt gulbrune, gråaktig brungrønne til lysbrune, ofte markert hvelvede, oftest utydelig 5-delte. Toppknopp normalt utydelig til skjult. Hodegreiner rette og butte, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner. Innergreiner rette til noe innoverbøyde; på tørre hoder med tydelig, men ikke markert utoverbøyde bladspisser (oftest 45–90º). Greinknipper oftest med 2 utstående og 2(–3) tynnere og blekere, stengeltilliggende hengegreiner, oftest markert lengre enn utstående greiner. Utstående greiner slanke, svakt nedoverkrummede i øvre del. Greinblad oftest utydelig rekkestilte, tilnærmet rette, lansettformede. Greinstengel varierende rødaktig. Stengel gulgrønn, men særlig om høsten vanlig med lysrøde partier. Stengelblad markert små, flate, bredt trekantet–tungeformede, med tilnærmet rette sidekanter, omtrent like brede som lange eller noe bredere, dominerende nedoverrettet stengeltilligende; spiss oftest butt avkuttet og utydelig til noe småfrynset. N = 19. Dioik. Sporehus forholdsvis vanlig, runde og mørkbrune. Sporemasse lysbrun.

Klubbetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Morfologisk variasjon

Klubbetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Hunnskudd til venstre med sporehus, hannskudd til høyre med greiner med oppsvulma brune endepartier der de hannnlige kjønnscellene (spermatozoidene) dannes.

Klubbetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Skudd/hoder på skyggefulle voksesteder helt eller dominerende grønne til grågrønne, med manglende eller lite brunt. Skudd i lave fastmatter og mykmatter med mindre hvelvede og tydeligere 5-delte hoder enn på tørrere voksesteder, med mer tydelig rekkestilte greinblad, hengegreiner ofte ikke markert lengre enn utstående greiner, og mer tilspissede stengelblad. Hannplanter om høsten med tettere hoder og korte, mer brune til noen ganger brunoransje antheridiale greinspisser. Nå og da blandinger av fullvoksne skuddvarianter med brune, gulbrune og grønne hoder.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; åpen myrkant, myrskog. Geogen; (myrflate), åpen myrkant, myrskog. Intermediær svak grunnkilde og kildemyr. FaS: Småbregnefuktskog. Blåbærfuktskog. Lyngfuktskog. Kystfukthei. Reinrosefukthei. Kalkfattig og intermediært fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Fastlandsubikvist. Fastlandet: (BoNe), SøBo→NoBo, (LaAl), ArKrTu→SøArTu; StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vanlig fra Øf til Fi fra lavlandet til snaufjellet med hovedtyngde i boreale områder. Kjent nordgrense Fi: Gamvik, NoBo/ OsKo, Vardø, SøArTu/OsKo. Kanskje mindre vanlig i BoNe på Sørlandet og Sørvestlandet.

Kommentarer

Den av de norske artene i Sphagnum recurvum-komplekset som, (1) har bredest habitatamplitude i forhold til «fattig–rik»-gradienten på myr, og er den eneste arten som normalt forekommer på nedbørmyr (se broddtorvmose S. fallax); (2) forekommer tørrest i forhold til «tørr– fuktig»-gradienten, (3) forekommer vanligst i fastmarkssystemer. Dette er den eneste norske arten i komplekset som normalt har rette eller tilnærmet rette hodegreiner.

I sammenvoksning med silketorvmose Sphagnum  flexuosum (fl), ca. sju skuddhoder

Forvekslingsarter

Broddtorvmose S. fallax: Skudd/hoder vanligvis mer grønnfargede enn hos klubbetorvmose (tydelig når de vokser sammen). Hoder med mer tydelig sidekrøkte greiner. Innergreiner på tørre hoder med mer tydelig utoverbøyde bladspisser (ofte > 90º). Greinstengel ikke eller bare svakt rødfarget ved basis. Hengegreiner ± jevnlange med utstående greiner. Stengel dominerende gulgrønn, unntaksvis med lysrødt innslag. Stengelblad noe større med mer buede sidekanter, mindre nedoverrettet stengeltilsittende, med bladspiss mindre avkuttet. Greinblad bredere, mer egg–lansettformede. Sporekapsler mer avlang–runde, lysere brun. Sporemasse gul (ikke lysbrun).

Svelttorvmose S. balticum: Skudd nokså like, men hoder mindre hvelvede til nesten flate med tydelig side- og innoverkrøkte innergreiner. Stengelblad ± stivt utstående fra stengelen, tydelig konkave. Oftest bare én hengegrein, jevnlang med utstående greiner. Sporemasse gul.

Butt-torvmose S. obtusum: Skudd/hoder større. Hoder mindre hvelvede. Hodegreiner tydelig sidekrøkte. Hengegreiner jevnlange med utstående greiner. Stengelblad større, mer butt avrundede, skrått nedoverrettede langs stengelen.

Huldretorvmose S. wulfianum (underslekt Acutifolia): Snarlik med sterkt hvelvede hoder og små trekantet–tungeformede stengelblad. Ulik gjennom stengel brunsvart, greinblad tydelig utsperrede (også på fuktige skudd), og greinknipper med minst 7 (oftest flere) greiner. Ofte sammen med klubbetorvmose S. angustifolium i myrskog.

Broddtorvmose.
Broddtorvmose Sphagnum fallax (H.Klinggr.) H.Klinggr.
Svelttorvmose.
Svelttorvmose Sphagnum balticum (Russow) C.E.O.Jensen
Butt-torvmose.
Butt-torvmose Sphagnum obtusum Warnst.
Huldretorvmose.
Huldretorvmose Sphagnum wulfianum Girg.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Klubbetorvmose Sphagnum angustifolium (C.E.O.Jensen ex Russow) C.E.O.Jensen. www.artsdatabanken.no/Pages/186346. Nedlastet <dag/måned/år>