Mårfamilien Mustelidae Fischer, 1817

• Innhold
• Siden siteres som:

Med åtte arter er mårdyrene den største gruppen av rovpattedyr vi har i Norge. Mårdyrfamilien er også den mest artsrike rovdyrfamilien på verdensbasis.

Mårdyr er enten såle- eller tågjengere, og kan variere veldig i størrelse. Fra den lille snømusa som veier bare 50 gram til en voksen hannjerv som kan bli opptil 18 kilo. Mårdyr har oftest korte føtter, små og avrundete ører og tykk pels. Men selve kroppsformen varierer. De minste artene er generelt lange og smale i kroppen, mens jerv og grevling er mer kompakte.

De fleste mårdyr kommuniserer ved hjelp av luktmarkering. De har analkjertler som produserer og skiller ut luktstoffer som er viktige i kommunikasjonen. Både innenfor samme art, og arter imellom. 

Jerv Gulo gulo (Linnaeus, 1758)

Jerven er Norges største mårdyr, men likevel ikke stort større enn en grevling. 

Grevling Meles meles (Linnaeus, 1758)

Grevling er lett gjenkjennelig med sitt hvite og svartstripete hode. Den er svært tilpasningsdyktig og kan leve i ulike naturtyper. I mange områder i Midt- og Sør-Norge er grevling også et vanlig innslag i bybildet. Grevling er ikke farlig, og det er en myte at den biter til det knaser.

Oter Lutra lutra (Linnaeus, 1758)

Oter er svært godt tilpasset et liv i og ved vann. I Norge finner vi oter hovedsakelig i kyststrøk, men den lever også ved vann og vassdrag i innlandet, og kan unntaksvis treffes høyt til fjells.

Ilder Mustela putorius Linnaeus, 1758

Ilder er kjent for å lukte sterkt. Faktisk kommer det latinske navnet for ilder – putorius – av putor som betyr vond lukt.

Mink Neovison vison (Schreber, 1777)

Minken som lever i Norge er etterkommere av dyr som er rømt fra pelsfarmer, og arten har sitt naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika. Amerikansk mink er i dag spredt til flere land i Europa, og alle disse bestandene er resultat av rømninger fra minkfarmer.

Mår Martes martes (Linnaeus, 1758)

Mår liker mange typer mat, men er spesielt kjent for å jakte ekorn. Den spiser imidlertid både insekter, smågnagere, frosk, fugl, snegler, sopp og bær. En forkjærlighet for honning gjør at den heller ikke går av veien for å plyndre en hel del humle- og vepsebol.

Røyskatt Mustela erminea Linnaeus, 1758

Røyskatt har fått navnet fordi den er en mester til å jakte mus. Arten tilhører den norske urfaunaen og trolig det rovpattedyret i Norge med størst utbredelse.

Snømus Mustela nivalis Linnaeus, 1766

Snømus er spesialist i å jakte mus, og bestanden av smågnagere og snømus svinger mer eller mindre i takt. Når det er dårlig næringstilgang dør en stor del av snømusbestanden, men når det er godt med mat kan en hunn få opptil 25 unger i løpet av ett år.