Faraomaur Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758)

Faraomaur Monomorium pharaonis tilhører broddmaur Myrmicinae. Slekten Monomorium omfatter nærmere 370 ulike arter der de fleste finnes i tropiske strøk. Artene er lange og slanke og karakteriseres ved at etterryggen (propodeum) mangler ryggtagger. Antennene hos hunner og arbeidere har 12 ledd hvorav de tre siste er uttrekt i en lang antennekølle. Faraomaur er en liten og helt lys rødoransje art med noe mørkere bakkroppspiss. Hele framkroppen er matt av tett og regelmessig mikrochagrinering. Petiolen er relativt lang og med, sett fra siden, en kraftig oppadgående utvidelse i bakre del. Hele kroppen har svak og spredt behåring. Hannen er mørkere i fargen, men like matt som arbeiderne.

Faraomaur har i dag en global utbredelse og er trolig en av verdens mest utbredte maurarter. Arten hører naturlig hjemme i tropiske strøk og kommer sannsynligvis opprinnelig fra Afrika. I Norge ble arten første gang påvist i 1937 og har de siste tiårene blitt påvist jevnlig innendørs både i bolighus og i andre typer oppvarmete lokaler.

Hos oss lever faraomaur utelukkende innendørs i bygninger med permanent oppvarming. Den vil ikke klare seg dersom temperaturen synker til under null grader. Arten er svært lite krevende når det gjelder boplass og kan danne kolonier nesten hvor som helst i sprekker og hulrom innendørs. Koloniene kan bli svært store (flere hundre tusen individer) og ekspanderer kontinuerlig gjennom knoppskyting.

Arten er lett å kjenne igjen, men kan overses siden den er så liten. Blant innendørslevende maur kan den lett forveksles med tyvmaur Solenopsis, som også er lyse, små broddmaur Myrmecinae med en slank kropp. Faraomaur har imidlertid treleddet antennekølle (tyvmaur har toleddet antennekølle), og faraomaur mangler ryggtagger på etterryggen (propodeum), noe som er ganske unikt blant broddmaur. Spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum er også bittesmå, lyse innendørslevende maur i samme størrelse, men disse har mørkere hode og er myke og mer blekgule i fargen. Man skal også være klar over at slekten Monomorium har flere arter som potensielt kan innføres til Norge, for eksempel Monomoruim floricola, men denne har mørkere farge på hode og bakkropp.