Kompostmaur
Hypoponera punctatissima
Dronning av kompostmaur Hypoponera punctatissima.
Kompostmaur er vår eneste utendørslevende art i underfamilien stikkemaur. Arten finnes gjerne i ansamlinger av organisk materiale og er særlig glad i barkhauger og varme komposter. Slekten er lett å kjenne igjen på den smale og sylindriske kroppsformen og at arbeiderne har svært små øyne.
Kjennetegn
Arbeider av kompostmaur Hypoponera punctatissima.
Hann av kompostmaur Hypoponera punctatissima.
Hode av kompostmaur Hypoponera punctatissima, dronning.
Kompostmaur Hypoponera punctatissima er meget karakteristisk gjennom sin smale og sylindriske kroppsform. Arbeiderne har svært små øyne som kun består av noen få fasetter og sitter på siden av hodet nær basis av kjevene. Antenneskaftene når ikke bak til hodets bakkant. Antennene består av 12 ledd (hos begge kjønn) og er svakt kølleformete. Mellomkroppen er helt blank på sidene. Petiolen består av ett ledd og er så stor og bred at den nærmest ser ut som om den går i ett med bakkroppen. Kroppen er ellers fint punktuert og rødbrun i fargen.
Dronningen ligner arbeiderne, men er noe mørkere og har mye større øyne. Dronningen har normalt vinger og punktøyne, men hos denne gruppen maur finnes også såkalte ergatoide dronninger som mangler vinger og punktøyne og som kun skiller seg fra arbeiderne på at de har større fasettøyne.
Hannene er vingeløse og ligner arbeiderne, men er noe større og lysere gulaktige i fargen. Hodet er noe lengre foruten at brodden er byttet ut med mannlige kjønnsorganer som får bakkroppsspissen til å virke mer butt.
Lengde: arbeider, 2,5–3 mm; dronning, 3–3,5 mm; hann, 2,5–3,5 mm.
Utbredelse
Kompostmaur har en nærmest verdensomspennende utbredelse gjennom sin evne til å spre seg med mennesker og etablere seg på nye steder. Det er imidlertid mulig at det som i dag oppfattes som Hypoponera punctatissima egentlig er et artskompleks som består av flere svært nærstående arter.
I Norden ser kompostmauren ut til å mangle i de nordlige områdene, men dette er den eneste maurarten som er kjent fra Island.
I Norge ble den først påvist av Andreas Strand ved Røa i Oslo i 1942 (Holgersen 1943b) og er i dag funnet spredt på Østlandet fra Telemark til Hedmark. Den er sannsynligvis noe oversett og har trolig en videre utbredelse hos oss.
GBIF Taxon: Hypoponera punctatissima (Roger, 1859)Levesett
Kompostmaur lever underjordisk, men er hos oss særlig vanlig å finne i varme komposthager, spesielt der disse består av bark og vedavfall. Den finnes også ofte i veksthus, tropehus eller innendørs i oppvarmete og fuktige lokaler. Dersom man finner kompostmaur innendørs må man imidlertid være oppmerksom på at det kan være snakk om andre arter. På Island finnes kompostmaur i tilknytning til varme kilder.
Arten lever som andre stikkemaur utelukkende som predator på små invertebrater som for eksempel spretthaler. Dette er trolig en sterkt begrensende faktor for artens synantrope utbredelse og forekomsthyppighet.
Koloniene er som regel små og består av noen hundre arbeidere og noen få hanner og dronninger. Hannene forblir i bolet siden de er vingeløse. Svermingen kan foregå gjennom hele sommeren.
Forvekslingsarter
Kompostmaur kan ikke forveksles med noen andre hjemmehørende utendørslevende arter. Slekten inneholder imidlertid en rekke synantrope arter som av og til er funnet innendørs i Norge. Av disse er det særlig H. ergatandria som er svært vanskelig å skille fra kompostmaur. Denne er imidlertid noe mindre og har signifikante forskjeller i flere kroppsmål (se Seifert 2013). Her følger noen av de viktigste for arbeiderne: Hodestørrelsen (hodelengde + hodebredde / 2) er 0,59–0,64 hos H. punctatissima, mens den er fra 0,52–0,61 hos H. ergatandria. Antenneskaftlengde / hodestørrelse er 0,75–0,79 hos H. punctatissima, og 0,72–0,75 hos H. ergatandria.
Den sørlige kompostmauren H. eduardi, samt to mellomamerikanske Hypoponera-arter som er påvist i Norge, skilles fra H. punctatissima på at de alle er punktuert eller ruglete på siden av mellomkroppen (mesopleuron). H. punctatissima er helt blank på mesopleuron i kontrast til den punktuerte oversiden av mellomkroppen.
Det er ikke helt utenkelig at arter innen slekten Ponera kan dukke opp i lignende miljøer også i Norge. Disse skiller seg fra Hypoponera ved at de har to og ikke ett maksillepalpeledd, samt at de har en liten pigg på undersiden av petiolen. De har også noe lenger antenneskaft som når bakenden av hodet.
