Gulvingehøstlibelle
Sympetrum flaveolum
Gulvingehøstlibelle er en liten rødbrun høstlibelle med store guloransje basalflekker på bakvingene og oransjebrune vingemerker.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kjennetegn
Gulvingehøstlibelle er en liten libelle med stort, gult basalfelt på bakvingen. Unge individer er gulbrune med svarte tegninger. Sidene av brystet har brede, gule til brune felter. Bakkroppen har brunlige ryggtegninger og to avbrudte svarte bånd langs siden. Hannen blir rødoransje med alderen. Bakvingen har et ravgult basalfelt som strekker seg ut til vingetriangelet og ofte helt ut til vingenoden. Framvingen har mindre fremtredende gule basaltegninger. Hos hunnen kan de gule vingetegningene stundom være redusert. Vingemerket er oransjebrunt. Beina er svarte med gul lengdestripe.
Forvekslingsarter
Gulvingehøstlibelle er vanligvis lett å kjenne igjen på det store, ravgule basalfeltet på bakvingen. Også rødårehøstlibelle Sympetrum fonscolombii kan ha stort gult basalfelt, men sistnevnte kan kjennes igjen på at undersiden av øynene er blå. Arten kan skilles fra svarthøstlibelle S. danae og blodhøstlibelle S. sanguineum ved at leggene har en lys lengdestripe (de to andre artene har helsvarte bein). Foruten vingefargen er den svært lik sørhøstlibelle S. vulgatum og senhøstlibelle S. striolatum, men hannene hos disse blir dypere røde, og hunnene hos disse artene har tydelig utstikkende eggleggere på undersiden av det 8. bakkroppsleddet mens hunnen hos gulvingehøstlibelle knapt har synlig egglegger. Vingemerket er lysere enn hos øvrige høstlibeller, med unntak av rødårehøstlibelle.
Totalutbredelse
Arten er ikke vanlig i Storbritannia men er ellers utbredt over hele Europa.
Utbredelse i Norge
Arten er funnet over store deler av Østlandet og langs Sør- og Vestlandskysten til Stavanger. Spredte funn fra Oppland til Nord-Trøndelag.
Levested og økologi
Arten foretrekker varme, vegetasjonsrike dammer, vann og gamle meandersjøer. Den flyr ofte på tørr dyrket mark og inntørkede grunne vannkilder. Kan også finnes ved brakkvann. Nymfen blir 15–17 mm. Utviklingen tar ett år.
Flyvetid
Slutten av juni til september, med tyngdepunkt i juli.