Gulflekktorvlibelle
Leucorrhinia pectoralis
Gulflekktorvlibelle er en mørk libelle med hvitt fjes og en karakteristisk sitrongul flekk på bakkroppen. Den er kjent fra Østlandet og langs kysten til Hordaland. Arten er fredet.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kjennetegn
Gulflekktorvlibelle er en liten libelle, men den største av torvlibellene (Leucorrhinia). Modne hanner er svarte med store, mørkerøde flekker på brystet og bakkroppen. Hos hunner og unge hanner er flekkene gule. Flekken på det 7. bakkroppsleddet er sitrongul hos begge kjønn og står i kontrast til de øvrige ryggflekkene. Ansiktet og overleppa er hvite. Vingene har mørkebrune vingemerker, en svart trekantflekk ved basis av bakvingen, og kan ha en spinkel svart flekk ved basis av framvingen. Analvedhengene er svarte.
Forvekslingsarter
Slekten kjennes igjen på den beskjedne størrelsen, det hvite ansiktet og den svarte flekken ved basis av bakvingen. Kjønnsmodne hanner av gulflekktorvlibelle er lette å identifisere på den gule flekken på 7. bakkroppssegment som står i skarp kontrast til de øvrige røde flekkene. Også hos hunner og unge hanner er denne flekken som regel tydelig lysere gul enn de øvrige. Individer med liten kontrast mellom flekkene kan særlig forveksles med østtorvlibelle L. rubicunda, men arten er noe grovere bygget, og ryggflekkene er større og har en litt annen fasong (ikke våpenskjoldformede, men med en innsnevring i bakre del). Arten kan skilles fra småtorvlibelle L. dubia ved at den er tydelig større og grovere bygget, har større ryggflekker, og ved at framvingen kun har ubetydelige svarte tegninger ved basis. Den skilles fra vannliljetorvlibelle L. caudalis og gråtorvlibelle L. albifrons på de svarte analvedhengene (de to øvrige har hvite).
Totalutbredelse
Arten finnes i nordre del av Europa og østover innover i Russland. Kun få og små områder i Sør-Europa.
Utbredelse i Norge
Arten er kjent fra det sentrale Østlandet (nordligst i Hedmark) og sørover langs kysten til Vest-Agder. Et par funn i Hordaland. Arten er fredet.
Levested og økologi
Arten trives i solrike mesotrofe skogs- og myrtjern samt noen ganger i eutrofe lavlandsvann. Karakteristisk for lokalitetene er en godt utviklet flytebladvegetasjon, helst av vanlig tjønnaks (Pontamogeton natans). Ynglelokalitetene er ofte vann med kantvegetasjon av skog og busker. Nymfen blir 18–24 mm. Utviklingen er 2–3 årlig.
Flyvetid
Slutten av mai til juli, med tyngdepunkt i slutten av juni.