1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Libeller Anisoptera
  4. Speidelibeller Libellulidae
  5. Leucorrhinia

Gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1839)

Forrige Opp Neste

Gråtorvlibelle er en liten, svart og blåpudret libelle med hvitt fjes som trives i skogstjern med flytebladvegetasjon. Den er sjelden på Øst- og Sørlandet, og er fredet.

Størrelse

Gråtorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons. Arten ligner vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis, men hannen kan kjennes på de mørke vingemerkene og den mindre klubbeformete bakkroppen. De to artene skilles fra øvrige Leucorrhinia-arter ved at genitaliene er hvite.

Kroppslengde 37–40 mm, vingespenn 58–65 mm.

Kjennetegn

Gråtorvlibelle er en liten øyenstikker. Modne hanner er svarte med svak blå pudring på fremre del av bakkroppen. Hunner og unge hanner er svarte med små, gule flekker på brystet og langs midten av bakkroppen, ofte bare på de fremre leddene. Ansiktet og overleppa er hvite. Kjevepartiet er svart med hvite sideflekker. Vingemerket er svart, og bakvingen har et svart basalfelt. Hunnen har ofte også gule tegninger innerst på bakvingen. Hannen har slank, kølleformet bakkropp, og begge kjønn har hvite analvedheng.

Forvekslingsarter

Slekten kjennes igjen på den beskjedne størrelsen, det hvite ansiktet og den svarte flekken ved basis av bakvingen. Gråtorvlibelle kan skilles fra alle øvrige arter i slekten ved at kjevepartiet har hvite sideflekker (helsvart hos øvrige arter). Den kan skilles fra øvrige arter unntatt den svært like arten vannliljetorvlibelle L. caudalis på de hvite analvedhengene (svarte hos øvrige arter) og på hannens blåpudrete bakkropp. Den kan skilles fra vannliljetorvlibelle på følgende trekk: bakkroppen er slankere og hos hannen mindre kølleformet, vingemerket er svart hos begge kjønn (hvitt hos utfargede hanner av vannliljetorvlibelle), hunnens gule bakkroppsflekker er mindre.

Vannliljetorvlibelle.
Vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis (Charpentier, 1840)

Totalutbredelse

Arten har en østlig utbredelse fra Nord-Europa og innover i Russland. Den har spredte forekomster sørover i Europa. Den regnes som utdødd fra Danmark.

Utbredelse i Norge

Arten er kun kjent fra noen få lokaliteter i Østfold, Akershus, Hedmark og Aust-Agder. Arten er fredet.

Levested og økologi

Arten foretrekker myr og skogstjern samt bukter og viker i større vann med flyteblad-vegetasjon av vannliljer. Vannene skal ikke være for sure (pH >5). Ynglelokalitetene er ofte grunne vann hvor det vokser torvmoser i kantvegetasjonen. Nymfen blir 17–20 mm. Utviklingen tar sannsynligvis 3 år.

Flyvetid

Slutten av mai til ut i juli, med tyngdepunkt i slutten av juni.