1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Vannymfer Zygoptera
  4. Blåvannymfer Coenagrionidae
  5. Coenagrionidae 2

Spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)

Forrige Opp Neste

Spydblåvannymfe er en av våre vanligste små blå vannymfer. Den finnes ved næringsfattig vann i det meste av landet.

Størrelse

Spydblåvannymfe.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum med bytte. Arten er vår vanligste og mest utbredte vannymfe. Den ligner flere andre arter, men hannen kan vanligvis kjennes igjen på kombinasjonen av grønne øyne, sparformet svart tegning på andre bakkroppsledd, og spydspisslignende tegning på tredje bakkroppsledd.

Kroppslengde 30–34 mm, vingespenn 39–46 mm.

Kjennetegn

Hannen er blå og svart mens hunnen er gulgrønn med overveiende svart overside på bakkroppen. Begge kjønn har grønne øyne. Hannens andre bakkroppsledd har vanligvis et sparformet svart merke som er forbundet med leddets bakkant med en "stett" og som er omgitt av to frie svarte sidestreker. Sparmerket kan unntaksvis mangle stett og ha form som en halvmåne, eller det kan være forbundet med de to sidestrekene slik at det danner en "Y". Tredje bakkroppsledd har et spydspissformet svart merke som dekker mindre enn halve ryggarealet på leddet.

Forvekslingsarter

Spydblåvannymfe er svært lik andre arter i slekten, særlig måneblåvannymfe C. lunulatum. Hannen kan normalt kjennes på mønsteret på bakkroppens andre og tredje ledd. Hunnen bestemmes sikrest på fasongen på halsskjoldets bakkant. Hannen kan skilles fra hanner av fagerblåvannymfe C. pulchellum og sørblåvannymfe C. puella på de grønne øynene (de to andre artene har blå øyne).

Måneblåvannymfe.
Måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum (Charpentier, 1840)
Sørblåvannymfe.
Sørblåvannymfe Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)
Fagerblåvannymfe.
Fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum (Van der Linden, 1825)

Totalutbredelse

Spydblåvannymfe.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum i tandem. Hunnen (nederst) har vanligvis gulgrønn grunnfarge og overveiende svart ryggside. Hun bestemmes sikrest på halsskjoldets utforming.

Arten er  vanlig i hele Skandinavia, og finnes ellers i Skottland, i østre deler av Sentral-Europa og videre østover inn i Russland og Sibir. Det finnes videre små, spredte populasjoner i sørlige deler av Europa.

Utbredelse i Norge

Arten er vår vanligste og mest utbredte vannymfe, og er utbredt over det meste av landet.

Levested og økologi

Arten forekommer ved sure og/eller næringsfattige sjøer og myrtjern. Nymfen blir 21–23 mm. Den lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Utviklingen tar 1–2 år i Sør-Norge, 3–4 år lengre nord.

Flyvetid

Mai til august.