Sørmetallvannymfe
Lestes dryas
Sørmetallvannymfe er en nokså sjelden, metallgrønn vannymfe som foretrekker temporære dammer. Hannen har blå vokspudring på kroppen.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kjennetegn
Kjønnsmodne hanner er skinnende metallgrønne med blå pudring på brystet og på de to fremste og to bakerste bakkroppsleddene. Hunnen er bronsegrønn med beige sider. Unntaksvis kan hunnen ha "hannfarger" med blå pudring. Begge kjønn mangler lyse bakhodetegninger og skulderstriper.
Forvekslingsarter
Slekten skilles lett fra de fleste andre vannymfeslekter på størrelsen og den metallgrønne kroppen. To nyttige slektskarakterer er at vingemerket er langt (om lag tre ganger så langt som bredt), og at ribbemønsteret består av mest femkantede celler. Arten er svært lik nordmetallvannymfe L. sponsa, men er større og grovere bygd. Hannens nedre analvedheng er kroket i tuppen (rette hos nordmetallvannymfe). Utfargede hanner mangler blå pudring på bakre tredjedel av det andre bakkroppsleddet. Hunnen har en stor metallgrønn flekk på siden av halsskjoldet. Spissen av eggleggeren ender tydelig bakenfor bakkanten på det 10de bakkroppsleddet.
Totalutbredelse
Arten er utbredt i det meste av Europa. Den finnes videre østover gjennom Asia til Mongolia.
Utbredelse i Norge
Arten er sjelden i Norge, og er bare kjent fra noen få steder i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, Buskerud og Hedmark. Den har sannsynligvis svært små og fragmenterte forekomster og kan være noe oversett.
Levested og økologi
Arten foretrekker små, solrike vannansamlinger som tørker ut om sommeren eller som er omtrent gjengrodd av vegetasjon. Den er en pionérart som gjerne tar i bruk temporære vannforekomster, og kan dermed ha en nokså dynamisk utbredelse. Nymfen blir 29–32 mm. Utviklingen tar ett år.
Flyvetid
Slutten av mai til august, med tyngdepunkt i juli.
Referanser
Dahle S (2015). Kartlegging av sørlig metallvannymfe Lestes dryas i Hallingdal i 2014. Insekt-Nytt 40 (1/2): 59–64.