Darwinula stevensoni (Brady & Robertson, 1870)

Darwinula stevensoni er en liten, tubeformet muslingkreps. Skallet er glatt og uten ornamentering. Fargen er hvit med et skinn av blåhvitt perlemor, som gjør at den ved første øyekast kan minne om en liten Candonide. Skall-lengden hos utvokste er 0,7 mm. I sideprofil er formen karakteristisk og ulik alle andre muslingkreps i Norge. Omrisset beskriver en nesten jevn oval, som i fremkant er noe sammenpresset, og med rygglinjen i en gradvis nedløpende kurve i front (figur 1). Muskelfestet (som ikke sees på bildet) er også karakteristisk, og danner en liten regelmessig rosett av ti polygonale små ovaler, på siden og litt foran midten på hvert skall. Øyeflekken er liten, men synlig, og høyre skall er noe overlappende i front. På undersiden møtes hver skalldel i fremre del ved en karakteristisk liten innsving. Etter preparering kan ytterligere kjennetegn sees: D. stevensoni har to par gangbein (ikke ett par, som hos cyprididene), og det bakre er forsynt med to klør (ikke ett, som hos cyprididene). Også øvrige organstrukturer er tydelig avvikende fra det man ser hos cypridider.

Darwinula stevensoni er tolerant for flere ulike vanntyper, og er bunnlevende fra strandsonen og ned til 10-12 meters dyp. Den finnes både i mudder og på sandbunn, men særlig tette populasjoner finnes i substrat med høyt innhold av organiske rester, for eksempel rundt bestander av vannplanter i mesotrofe og eutrofe sjøer. Den finnes også i sakteflytende elver. Arten kan leve i minst fire år (Ranta 1979). Hanner finnes ikke, og reproduksjonen er utelukkende partogenetisk. Små grupper av egg utvikler seg langsomt i et eget yngelkammer i bakkroppen, og også etter klekking har de juvenile en periode tilhold her. Hunnen sørger for tilførsel av oksygenrikt vann ved hjelp av spesielle gjelleslag, og flytter også ungene omkring i yngelkammeret ved hjelp av bakbena. Hun kan også selektivt abortere døde egg og juvenile i denne perioden, og driver faktisk til en viss grad yngelpleie.

Sars (1928) nevner Darwinula stevensoni bare fra søndre deler av Vansjø (Østfold), der han fant den på 4 meters dyp i bløtt mudder. Ved siste kartlegging ble arten funnet i to innsjøer i Rogaland (Ladevann og Orrevann ved Stavanger). Arten er kjent fra de fleste land i Europa, og er ellers kosmopolitt.