Bakkehumle
Bombus humilis
Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen.
Dronning og arbeidere
Dronningen av bakkehumle er mellomstor (lengde ca. 17 mm) og har en rufsete behåret mellomkropp som er farget oransjebrun med blekgule sider. Bakkroppen er litt lysere i fargen og gir et stripet inntrykk av smale og lys beige til brune bånd. Den har ofte mørkebrune hår på T2, som i noen tilfeller kan danne et bredt bånd. Dronninger gir vanligvis et karakteristisk helhetsinntrykk og er da enkle å skille fra åkerhumle og kysthumle. Arbeidere ligner dronningen, men er oftest tydelig mindre. Bleke individer forekommer ofte hos arbeiderne.
Dronning av bakkehumle Bombus humilis i flukt. Merk de tydelige båndene på bakkroppen. Fra Tuft i Sande, Vestfold.
Hanner
Hann av bakkehumle Bombus humilis.
Genitalia av bakkehumle Bombus humilis.
Hanner av bakkehumle ligner dronningene og arbeiderne i fargemønster. De har oransjebrun behåring i panne og ansikt, og bakkroppen er jevnt brun uten mørkere bånd på T2. Hvert enkelt ledd på bakkroppen synes tydelig gjennom at behåringen danner striper på tvers.
Geografisk variasjon
Bakkehumle er en svært variabel art i Europa. I nordlige områder viser arten lignende variasjonsmønster som kysthumle der andelen av lys behåring avtar mot nord. Også i Norge, har bakkehumle varierende grad av gulhvit behåring på undersiden og i ansiktet. Alle de skandinaviske bakkehumlene tilhører likevel samme underart; Bombus humilis hafsahlianus Vogt, 1947. De lyseste eksemplarene i våre områder er beskrevet som formen hafsahloides, men dette anses som en overgangsform mellom B. h. hafsahlianus og mer sørlige underarter.
Utbredelse
Bakkehumle finnes utbredt over det meste av Europa og østover gjennom Asia til Stillehavskysten. I Norge har den en utpreget sørøstlig utbredelse med flest funn rundt Oslofjorden, der den mange steder er vanlig. I Hedmark, innover dalene på Østlandet og på Sørlandet er den mer sjelden. Dette er en av humleartene som har gått kraftig tilbake ellers i Europa, men som ser ut til å ha stabile bestander i Norge.
Hann av bakkehumle Bombus humilis på knoppurt. Den spredte behåringen av lyse bånd på bakkroppen er typisk for litt slitte individer. Fra Agnes i Larvik, Vestfold.
Levesett
Dronning av bakkehumle Bombus humilis, Solbergfjell i Nedre Eiker, Buskerud.
Bakkehumle forekommer oftest i kulturlandskap med tørrbakker og ruderatmark. Den besøker helst erteplanter som fuglevikke, gjerdevikke, knollerteknapp, gulflatbelg og rundbelg, men om våren er løvetann viktig for dronningene. Arten trives også godt i kløverenger.
Dronninger er i Norge registrert fra 21. april til 9. september, arbeidere fra 20. mai til 19. september og hanner fra 22. juni til 19. september.
Bolet plasseres oppå bakken. Samfunnet kan bestå av 50–120 individer.
Forvekslingsarter
Bakstuss
Bakstuss av bakkehumle Bombus humilis. Merk de lange svarte hårene på T4–T6 som hos åkerhumle Bombus pascuorum er lyse som grunnbehåringen.
Broddslire
Broddslire (sting-sheath) av bakkehumle Bombus humilis, dronning.
Bakkehumle kan lett forveksles med åkerhumler som mangler svarte hår på T1, T2 og T3. Hos oss har bakkehumle i varierende grad noen svarte hår på bakstussen (T4–T6) (se bilde av bakstuss), som åkerhumle mangler. I naturen ser man gjerne at bakkehumle har brune hårbånd på hver av tergittene, mens åkerhumle er mer jevnt farget brunoransje. Den lyse fargen på åkerhumlas bakkropp har ofte en annen fargetone og er mer oransje, mens bakkehumla er mer brun til lys beige, særlig mot bakstussen. Også broddslira er forskjellig hos de to artene.
Hanner av bakkehumle skilles normalt fra åkerhumle på de overveiende lysebrune hårene i ansiktet. Åkerhumle-hannene har normalt mørke hår i panna og varierende grad av både svarte og oransjebrune hår i ansiktet. Den sørlige underarten av åkerhumle, Bombus pascuorum pallidofacies, har imidlertid overveiende lyse hår i ansiktet som bakkehumle og kan være vanskelig å skille fra den. Bakkroppens farge ligner ofte dronningens og arbeidernes, og hannene har som disse ofte mørkere behåring på T2 der åkerhumle oftest er ensfarget lys som på de andre tergittene. Vær oppmerksom på at hannene av åkerhumle ofte også har tydelige tverrbånd på bakkroppen slik som hannene av bakkehumle, men sistnevnte har normalt litt mere spredt og lysere behåring.
Bakkehumle kan også forveksles med kysthumle, selv om dette neppe er problematisk i Norge hvor de to artene har ulik utbredelse. Kysthumle har jevn behåring på mellomkroppen sammenlignet med bakkehumlas mer rufsete behåring, og mangler bakkehumlas mørkebrune bånd på T2, samt de svarte hårene på bakstussen. Hannene kan skilles på de samme fargeforskjellene som på hunnene. I tillegg har hannene av bakkehumle kortere behåring på utsiden av bakleggene enn både åkerhumle og kysthumle. Hos bakkehumle er de lengste av disse hårene kun litt lengre enn leggens bredde på det tykkeste, mens de hos åkerhumle og kysthumle er tydelig lengre. Det er ellers store forskjeller på genitaliene som det ofte er lurt å sjekke for atypiske individer.
