Philine finmarchica M. Sars, 1859

Det tykke skallet er innvendig og hvitt, med et kvadratisk til ovalt omriss sett ovenifra. Åpningen er stor og den ytre kanten er glatt. Toppen av skallet (apeks) er avstumpet og litt sunket inn i skallet. Skallet har en liten umbilikalkanal (umbilicus). Overflaten av skallet har et mønster som består av runde fordypninger som er forbundet, og danner furer.  Størrelsen av skallet varierer mellom 2,5–10,9mm.

Kroppen er hvit og vevet som dekker skallet (mantelen) er tykt. Mønsteret på skallet er ikke synlig gjennom mantelen. Hodeskjoldet har et hakk i bakenden og mangler en midtlinje. Foten har sideforlengelser (parapodial fliker).

| Lena Tina Ohnheiser

| Lena Tina Ohnheiser | Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen

• Philine finmarchica M. Sars, 1859
• 
• Lisens
• CC BY 3.0
• Opphav
• Lena Tina Ohnheiser
• Utgiver
• Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
• Last ned (341.6 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Det hannlige reproduksjonssystemet, målestokk = 1 mm. Forkortelser: pk: peniskammer, pr: prostata.

Raspetungen (radula) består av 15–16 tannrekker med en indre sidetann på hver side, men mangler ytre sidetenner og midttannen (rachidie). De indre sidetennene er kurvet med avrundete tupper og har en bred base, den indre kanten har dentikulasjon. Kråsen (tyggemagen) er avlang og sylinderformet og helt dekket av muskelfiber. Kråsen inneholder tre like og avlange plater; disse er gulaktig oransje på overflaten, lysere på undersiden og er omkranset av en gjennomsiktig kant. Det hannlige reproduksjonssystemet består av en lang tynn prostata og et sekkeformet peniskammer.

I Norge er denne arten dominerende på kontinentalskråningen ned til 1000 m, men har blitt funnet på dyp som 2304 m. Den blir funnet på gjørme, og lever i temperaturer rundt 0 °C. Det har blitt funnet foraminiferer i kråsen på denne arten.

Denne arten er amfi-Atlantisk og fines i Nord Amerika rundt Cape Cod, Grønnland, Island, Svalbard, Barentshavet og østover mot Sibir. I Norge har den sin utbredelse nord for Bodø og på kontinentalskråningen så langt sør som Ålesund.