Hagevedveps
Symmorphus bifasciatus
Hunn av hagevedveps Symmorphus bifasciatus.
Hagevedveps er uten sammenligning vår vanligste vedveps. Dette er også den arten som oftest er å finne i boligstrøk, der en kan finne reirplasser i panel og murer. Arten er liten og slank med tre gule bånd på bakkroppen. Den kan være vanskelig å skille fra nærstående arter.
Kjennetegn
Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte. Mellomkroppen hos hunnen er langstrakt og svart, men ofte finnes to gule flekker på henholdsvis frambrystets framkant, mellombrystets sider og på skutellum. Hannen har oftest helt svart mellomkropp. Framkroppen er grovt og tett punktert med punkter av to størrelser. Mellomkroppens øvre sideplate har mer enn 20 grove punkter. Behåringen på framkroppen består av korte hår av lik lengde. Bakkroppen hos begge kjønn har gule bånd langs bakkanten på første, andre og fjerde ledd, men hannen mangler ofte det gule båndet på fjerde ledd. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten, grov og tett punktur og ei lengdefåre langs midten.
Hos hannen er munnskjoldet gult i midten med en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er lengre enn hos hunnen og har normale spisser. De siste fire leddene er rødlige på undersiden. Beina hos begge kjønn er mørke med gult på knær, tarser og framleggenes overside.
Lengde: hunn, 7–10 mm; hann, 5–9 mm.
Hann av hagevedveps Symmorphus bifasciatus.
Utbredelse
Hagevedveps er meget vanlig i lavlandet i Sør-Norge nord til og med Trøndelag. Arten er trolig i ekspansjon og kan tenkes å bli funnet lenger nord i framtida. Totalutbredelsen omfatter store deler av Europa og østover i Asia gjennom Russland til Japan.
Levesett
Hann av hagevedveps Symmorphus bifasciatus på blomst av skjermplante. Sørskogbygda, Elverum i Hedmark.
Hagevedveps finnes i mange ulike naturtyper og er vanlig i både skogsmiljøer og i kulturlandskapet, men også i moderne boligstrøk. Den bygger reir i mange ulike typer substrat, som murer, panel på husvegger, hule plantestengler, og insektutgnag i død ved. Reiret består av enkeltceller i rader som bygges av sandholdig leire og består av opptil 8 celler, men ofte færre, noe som bestemmes av hvilke muligheter hulrommet gir. Den bruker bladbillelarver som byttedyr, og da særlig slekta Phratora. Hver celle fôres med mer enn 10 billelarver. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra midten av juni til slutten av august og besøker gjerne ulike blomster, særlig skjermplanter. Gullvepsen Chrysis angustula er boparasitt og finnes vanlig i områder der det er mye hagevedveps. Andre boparasitter er Melittobia acasta (Eulophidae) og Ephialtes spatulata (Ichneumonidae).
Hunn av hagevedveps Symmorphus bifasciatus ved biehotell i Kjørsvikbugen, Aure i Møre og Romsdal.
Forvekslingsarter
Hagevedveps kan forveksles med andre vedveps som har enkel behåring på framkroppen. Dette er imidlertid den eneste arten i denne gruppen som har mer enn 20 grove punkter på mellombrystets øvre sideplate. De andre artene har som regel færre enn 10 slike punkter. Hagevedveps har punkter av to ulike størrelser på mellomkroppen til forskjell fra kystvedveps S. gracilis og veggvedveps S. allobrogus. Punkturen på framkroppen og første ryggledd er gjennomgående grovere enn hos ospevedveps S. connexus.
