Sankthansblåvinge Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793)

26-31 mm.

Begge vingepar er ensfarget mørkebrune på oversiden. Begge kjønn har rødoransje halvmåner langs kanten av bakvingen og ofte også langs framvingekanten. De er kraftigst utviklet hos hunnen, hvor de ofte når helt fram til framvingespissen. Vingeundersiden er gråbrun med små lysringede svarte pletter og en rad oransje pletter innenfor ytterkanten. Midt på bakvingeundersiden er det et hvitt kileformet område som strekker seg fra det oransje kantbåndet inn mot bakkanten av midtpletten. Arten kan lettest forveksles med brun blåvinge, men skilles fra denne ved mer utbredte rødoransje halvmåner på vingenes overside, og ved at bakvingeundersidens hvite kile løper ut fra bakkant av midtpletten, ikke fra midten. Den kan også forveksles med hunnen av tiriltungeblåvinge men skilles fra denne ved at framvingens underside mangler svarte pletter i rotfeltet.

Europa og Nord-Afrika, mot øst til Korea, Amur og Sakhalin.

Temmelig vanlig til Troms. Imidlertid er den ikke påvist i Rogaland og er sjelden i Hordaland. Den går opp i bjørkebeltet i fjellet.

Larven lever på storkenebb (Geranium), spesielt blodstorkenebb og skogstorkenebb. Den er grønn med mørkere grønn rygglinje og hvit rosa-kantet sidelinje. Overvintringen skjer som larve.

Juni - juli.

Lengst i sør på enger og bakker med blodstorkenebb. Ellers skoglysninger og enger med skogstorkenebb.