Vingespenn

25–32 mm.

Kjennetegn

Vingenes grunnfarge er gulbrun. Store deler av vingeflaten har en kraftig brungrå bestøvning som er mest markant mot vingenes ytterkanter. Det er lyse, gule eller orange flekker både på fram- og bakvingen. Hannen har en markert mørk duftskjellstripe med lys gul kjerne på framvingen. Bakvingeundersiden er grønn med skinnenede hvite flekker med mørk innramming. Populasjonene i fjellet og i Nord-Norge regnes ofte som en egen underart, Hesperia comma ssp. catena. Denne er gjennomsnittlig mindre enn lavlandsformen, og undersiden er mørkere grønn med tydelig svart innramming av de hvite undersideflekkene. Imidlertid er skillet mellom de to formene flytende. Arten ligner engsmyger, men skilles fra denne på de sølvhvite flekkene på undersiden av bakvingen.

Totalutbredelse

Europa, Nord-Afrika, og gjennom tempererte deler av Asia til Japan. Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Lokal i lavlandet på Østlandet og Sørlandet vest til sydligste Rogaland. Sjelden i indre deler av Vestlandet. I tillegg forekommer den i Jotunheimen og Dovre opp til rundt 1200 meter, og stedvis i Troms og Finnmark. Arten kan være tallrik i tørre områder, for eksempel i regnskyggeområdet i Nord-Gudbrandsdalen og på Hvaler i Østfold.

Unge stadier

Larven lever på ulike gressarter, spesielt sauesvingel. Man regner med at underarten Hesperia comma ssp. catena har toårig utvikling.

Flyvetid

Juli - medio august.

Økologi

På magre og tørre enger på sandbunn, grusgroper og solrike sørskråninger. I Troms og Finnmark også lysninger i bjørkeskog og langs bekker og elver der det er rikelig med blomster. Den voksne sommerfuglen soler seg med bakvingene flatt utbredt og framvingene holdt skrått oppover.