Stor bloddråpesvermer Zygaena lonicerae (Scheven, 1777)

32–40 mm.

Europa, unntatt de nordligste og vestligste områdene, østover gjennom Lilleasia og Kaukasus til Sibir og Kina.

Arten er historisk kjent fra store deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet så langt nord som Sunndalen i Møre og Romsdal. I dag finnes den først og fremst på Vestlandet: i Aurland og Selje i Sogn og Fjordane samt flere steder i indre og ytre deler av Møre og Romsdal. I tillegg ble arten i 2016 funnet i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Arten later ellers til å ha forsvunnet helt fra Øst- og Sørlandet.

Eggene er lysegule og legges i ett lag på undersiden av blader, enten rett på vertsplanten eller på planter i nærheten av denne. Larven er kort og grågul med svarte flekker og lever fortrinnsvis på gulflatbelg og rødkløver, men også på andre erteplanter som tiriltunge og ulike vikke-arter (Vicia). Den første sommeren inntar larven kun litt næring før den gjør seg klar for overvintring. Neste vår fullfører noen av larvene utviklingen, mens andre kun spiser i noen få dager før de gjør seg klare til å overvintre enda en gang. Noen larver overvintrer hele tre ganger før de fullfører utviklingen til voksen sommerfugl. Forpuppingen skjer i en avlang, gul kokong som er festet til et strå. Den voksne sommerfuglen klekker noen uker senere.

Juli - august.

Arten flyr på solrik, blomsterrik, men ikke altfor tørr mark. Normalbiotopen er kulturmark med beiter og slåttenger, men på Vestlandet forekommer arten dessuten i frodige rasmarker og dalskråninger. Stor bloddråpesvermer er en sterkere flyger enn de fleste andre bloddråpesvermerne, men påtreffes likevel sjelden utenfor biotopen sin. De voksne sommerfuglene oppsøker særlig blomster av rødknapp, blåknapp, tistler (Carduus, Cirsium) og knoppurt (Centaurea).