Gullklokkemose
Encalypta ciliata
Gullklokkemose er en karakteristisk art med gul stilk på sporofytten og tydelige, utstående fliker ved basis av hetta. Ulikt de fleste andre klokkemoser kan arten vokse på relativt sure substrat. Du kan finne den på jorddekte klipper i skoglandskapet i store deler av landet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blad tungeformet med en kort spiss.
Ganske stor klokkemose med tungeformete blad der nerven løper ut i en kort gulaktig spiss. Sporehuset er sylindrisk og tydelig innsnørt ved munningen. Sporehuset har glatt overflate og sitter på en som oftest gul stilk. Øverste delen av stilken kan være litt rød, og på eldre sporofytter blir stilken etter hvert brunaktig. Peristomet er velutviklet og består av én tannkrans med oransje til røde tenner. Kalyptraen er stor og dekker hele sporehuset, og ved basis finnes svært tydelige, ofte utstående fliker. Sporene måler 28–41 µm i diameter og har oransjegul farge.
Økologi
Gullklokkemose virker å ha en ganske vid økologi, da den kan vokse på både baserike og ganske så sure substrat. Den finnes gjerne på jord- og humusdekte klipper i skoglandskapet og foretrekker litt skyggefulle voksesteder.
Utbredelse
Arten finnes i store deler av landet opp til lavalpin sone, er sjelden aller lengst nord og i lavlandet lengst sør. Den er trolig en av de to-tre vanligste klokkemosene i Norge. Verdensutbredelsen omfatter alle kontinenter unntatt Australia.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Skudd med sporofytt med gul stilk og lys hette (t.v.). Hette med tydelige fliker nederst (t.h.).
