F3 Levende ferskvannsplanter

Levende ferskvannsplanter omfatter alger, moser og karplanter som påvekstmedium og ferskvannsplanter som livsmedium og næring (vertsorganismer) for fytofage insekter.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 14 – levende ferskvannsplanter (F3) og frie vannmasser i ferskvann (F7)

Livsmedium-hovedtypen levende ferskvannsplanter er særlig relevant for fytofage ferskvannsorganismer, som har vannplanter som vertsorganismer. Karplanter og moser er også viktig substrat for begroingsalger. Inndelingen i 3 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1, Bilde 1).

1. Opprinnelsestype: opprinnelse for levende ferskvannsplanter (OT–I)

Valg av økokliner og trinn

Økoklinen opprinnelsestype: opprinnelse for levende ferskvannsplanter (OT–I) med 3 trinn (hvorav trinn IY1 alger omfatter både planktonalger og begroingsalger av alle systematiske grupper, også kransalger) anses tilstrekkelig for grunntypeinndeling av levende ferskvannsplanter.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen av levende ferskvannsplanter er parallell med inndelingen av levende marine planter.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype (og grunntype) har betydning for artssammensetningen på levende ferskvannsplanter. Variasjon langs de lokale basisøkoklinene dybderelatert lyssvekking i vann (DL), kalkinnhold (KA), bevegelsesenergi (BE) og akkumulering av organisk materiale: humusinnhold i ferskvann (AO–G) anses tilfredsstillende fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til. Det viktige skillet mellom rennende og stillestående vann fanges opp gjennom livsmediets tilhørighet på type på landskapsdelnivået.

Begroingsalger på karplanter og moser, som fungerer som livsmedium for beitende organismer, utgjør ’livsmedier på livsmedier (på livsmedier)’ [deler av sammensatte livsmedium-objekter (Artikkel 1: D5b)], der et (sekundært) livsmedium (i dette tilfelle begroingsalgene) er knyttet til et primært livsmedium (mosen eller karplanta). Mosen eller karplanta er i sin tur knyttet til et bunnsubstrat, slik at det er riktigere å tale om tre ’nivåer’ av livsmedier, tertiære, sekundære og primære, for henholdsvis begroingsalgen som livsmedium, mosen eller karplanta som livsmedium for begroingsalgen, og bunnsubstratet som livsmedium for mosen eller karplanta. Fullstendig karakteristikk av levende ferskvannsplanter som livsmedium innbefatter også en karakteristikk av natursystemet som livsmediet forekommer i.

Ingen andre økokliner inngår i beskrivelsessystemet for levende ferskvannsplanter.

Følgende tilstandsøkokliner som er relevante for fullstendig beskrivelse av levende ferskvannsplanter, blir fanget opp gjennom beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

• Eutrofieringstilstand (EU)
• Miljøgifter og annen forurensning (MG)
• Fremmedartsinnslag (FA)
• Forsuringstilstand (SU)
• Vassdragsrgulering (VR)

Ingen nye tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.

Følgende tilstandsøkokliner som er relevante for fullstendig beskrivelse av levende ferskvannsplanter, blir fanget opp gjennom beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

• Eutrofieringstilstand (EU)
• Miljøgifter og annen forurensning (MG)
• Fremmedartsinnslag (FA)
• Forsuringstilstand (SU)
• Vassdragsrgulering (VR)

Ingen nye tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.