4-3 Kontinentalsokkelslette

Kontinentalsokkelslette omfatter kontinentalsokkelens slettelandskap, som ligger som en relativt flat plattform mellom kontinentalskråningen utenfor og strandflaten og fastlandet innenfor. Kontinentalsokkelslette er dominert av krystallinske bergarter.

Kontinentalsokkelslette har en mer variert topografi enn dyphavsslette (og kontinentalskråningslette). Kontinentalsokkelslette kan være dekket av sedimenter med jevn overflate, men stedvis danner sedimentene karakteristiske landformer som er knyttet til prosesser som er aktive i dag [for eksempel utstrømmingsgrop (IK–3)] eller som er knyttet til istidsavsetninger (og moreneformer). Pløyespor (MR–4) er en særlig typisk landform.

Kontinentalsokkelslette er gjennomskåret, først og fremst på tvers av kystlinjen, av brede dalganger som deler den opp i banker (se Fig. 2). Bankene utgjør de flateste utformingene av kontinentalsokkelslette. De fleste dalgangene som skiller bankene er grunne, men det finnes også videre og/eller dypere dalganger som tilordnes landskapstypen marint dallandskap. Nordsjøbunnen og store deler av Barentshav-bunnen tilhører kontinentalsokkelslette, med typisk dybde mellom 100 og 400 m.

Korallrev er en vanlig landskapsdel-hovedtype i kontinentalsokkelslette.

Karakteristiske  natursystem-hovedtyper er fast afotisk saltvannsbunn, mellomfast afotisk saltvannsbunn og løs afotisk saltvannsbunn, som gjerne danner mosaikk på relativt fin skala. Kalde havkildebunn [1] utstrømmingsgrop-bunn finnes også.

Store landformer som er typiske for kontinentalsokkelslette er grunne utforminger av fjorddal (EB–2) og marint basseng (EB–8). Kontinentalsokkelen er stedvis svært formrik med dominans av landformer i løsmateriale. Vanlige landformer er moreneavsetninger [blant annet drumlin og radiære morenerygger (AB–3)], pløyespor (MR–4), vandrende marin sanddyne (MR–3) og utstrømmingsgrop (IK–3).