Påvirkningsfaktorer

• Innhold
• Arealendringer påvirker ni av ti truete arter
• Høsting påvirker flest fisker og fugler 
• Andre påvirkningsfaktorer 
• Referanser 
• Siteres som:

Arealendringer, høsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter trekkes ofte fram som de største driverne bak tap av biomangfold globalt (IPBES, 2019). Disse påvirkningsfaktorene fører også i Norge til at arters leveområder og populasjoner reduseres. Det ligger imidlertid store utfordringer i å forstå sammenhengen mellom påvirkningsfaktorer og populasjonsutvikling. Det er ofte en klar sammenheng mellom reduksjon i areal eller kvalitet på tilgjengelig habitat - og reduksjon i populasjonen. Andre påvirkninger kan derimot være vanskelig både å identifisere og å vurdere konsekvensene av. Dette gjelder særlig storskalapåvirkninger som for eksempel forurensing og klimaendringer, som i tillegg kan ha forsinkede effekter. Betydningen av mer vage påvirkninger av lokal karakter, som for eksempel forstyrrelser og mindre kjemiske utslipp, er også trolig underestimert. I mange tilfeller er effekten av påvirkningsfaktorer samvirkende og til og med forsterkende. 

I tallgrunnlaget som presenteres her inkluderes påvirkningsfaktorer med signifikant eller ukjent alvorlighetsgrad, omfang og tidsrom.

Arealendringer påvirker ni av ti truete arter

Det store bildet av påvirkningsfaktorer på truede arter er relativt likt tidligere utgaver av Rødlista. Arealendringer som følge av menneskelig aktivitet er fortsatt det som berører klart flest arter. Dette gjelder for hele 2456 (89,2 %) av de truede artene. Betydelige endringer har funnet sted i Norge de siste 50 år, både når det gjelder omfanget av fysiske inngrep generelt og arealendringer knyttet til jordbruks- og skogbruksaktiviteter.  

Arealendringer på land forårsaket av fysiske inngrep som ikke er knyttet til skog- eller jordbruksaktivitet er antatt å påvirke 1552 truede arter negativt. Da er det særlig snakk om ulike former for utbygging og utvinning (totalt 1383 arter), som boligutbygging (341 arter), infrastrukturutbygging (316 arter) og utbygging i forbindelse med rekreasjon og turisme (199 arter). Disse artene er gjerne konsentrert til bestemte arealer som er eller har vært viktige for mennesker. Dette er gjerne områder med godt lokalklima, rikt jordsmonn, strandsoner etc. 

Tidligere eller pågående arealendringer knyttet til skogbruk antas å påvirke 1132 truede arter negativt. Det tilsvarer 41,1 % av alle truede arter. Åpne hogstformer er angitt som negativt for flest arter, men også lukkede hogstformer (plukkhogst) er antatt å ha en negativ innvirkning på leveområdene til relativt mange av artene. Treslagsskifte er også angitt som en negativ påvirkning på en del truede arter.  

Totalt er 397 truede arter antatt å være negativt påvirket av jordbruksaktivitet, da særlig oppdyrking og drenering. På den andre siden er opphørt drift i landbruket en påvirkningsfaktor for 936 truede arter. Opphørt drift kan være alt fra opphør av tråkk og motorferdsel til endret bygningsstruktur, men for de fleste truede artene dreier det seg om opphør av tradisjonelle hevdsmetoder. Gjengroing av landbruksarealer som følge av opphørt eller redusert beite og/eller slått er antatt å påvirke 513 truede arter negativt. Opphør av andre tradisjonelle hevdsmetoder som styving av trær og lyngbrenning påvirker et mindre antall truede arter negativt, henholdsvis 28 og 19 arter.  

Arealendringer i eller i direkte tilknytning til ferskvann er angitt som en negativ påvirkningsfaktor for 286 truede arter. Oppdemming, vannstandsregulering eller overføring av vassdrag påvirker for eksempel 122 truede arter negativt, mens igjenfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging påvirker 119 truede arter. Vannløpsendringer og ulike tiltak i strandsonen, f.eks. flomsikring og utfyllinger, er også antatt å påvirke en del truede arter. Arealendringer i marine miljø påvirker 60 truede arter. Da er det er særlig snakk om mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen.   

Forurensning 

Forurensning er oppgitt som påvirkningsfaktor for 377 av de truede artene, og berører både arter som lever i vann og på land. Forurensing er en påvirkning som har fått mindre betydning for norsk natur etter at omfanget av sur nedbør har blitt redusert. Imidlertid er det fortsatt knyttet negative effekter til forurensning. Økt tilførsel av næringsstoffer er særlig angitt som negativ påvirkning. Dette gjelder tilførsler til både landmiljø, ferskvann og marine områder. Det er flest truede sopper som påvirkes negativt av forurensning på land (63 arter). Forurensning i vann påvirker flest biller (43 arter). Artsgruppen alger skiller seg ut ved at en svært høy andel av de truede artene (23 av 26 arter – 88,5 %) påvirkes negativt av forurensning.  

Klimaendringer påvirker flere truede arter enn noensinne 

Klimaendringer er angitt som negativ påvirkningsfaktor for 211 av de truede artene i Norge og norske havområder. Dette er et vesentlig byks i antall arter fra Rødlista 2015, hvor man antok at klimaendringer påvirket 87 av de truede artene. Riktignok erkjente man da at effekten av klimaendringer kunne være underestimert. En av årsakene til at klimaendringer antas å påvirke flere truede arter i 2021 er at man nå har mer kunnskap om utviklingen av naturtyper i lys av de nyeste klimamodellene for Norge (se Norsk rødliste for naturtyper 2018). For de truede artene påvirket av klimaendringer er omfanget generelt antatt å være stort i form av at hele eller store deler av populasjonen blir påvirket, mens hvilke konsekvenser det vil ha i form av populasjonsnedgang i større grad er ukjent.  

En stor del av de truede artene påvirket av klimaendringer er moser (78 arter) og karplanter (56 arter). Det er også en del truede arter fra artsgruppene fugler (31 arter) og laver (16 arter) som påvirkes negativt av klimaendringer. Av de 211 artene som er påvirket av klimaendringer er 121 (57,3 %) knyttet til fjellet (hovedhabitatet vi i rødlistesammenheng også refererer til som alpin jorddekt fastmark). 

Påvirkning fra andre arter øker  

Mange av de truede artene påvirkes negativt av at menneskelig aktivitet endrer blant annet utbredelse og bestandsstørrelse hos andre arter. Det kan f.eks. innebære endrede konkurranseforhold, spredning av patogener, genetisk innblanding eller knapphet på føderessurser for den truede arten. Vi skiller mellom påvirkning fra stedegne arter og påvirkning fra fremmede arter. Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det vil si utenfor det området arten kan spre seg til naturlig uten hjelp av mennesker. Stedegne arter er naturlig hjemmehørende i Norge. 

Stedegne arter 

Stedegne arter er antatt å påvirke 254 truede arter i Norge negativt. En stor del av dem er truede karplanter som påvirkes av konkurranse fra stedegne arter (94 arter). For sopper og laver er det i større grad stedegne arters påvirkning på habitatet som utgjør en trussel, blant annet i form av beite og tråkk fra store hjortedyrbestander. Predasjonstrykket fra stedegne arter og minskende bestander av stedegne byttedyr påvirker en del truede fugler negativt.     

Fremmede arter 

Fremmede arter er antatt å påvirke 153 truede arter i Norge negativt, noe som er en markant økning fra 58 arter i 2015. Muligens ligger noe av forklaringen i at risikovurderingene i Artsdatabankens Fremmedartsliste bidrar til å øke kunnskapen rundt fremmede arters påvirkning på truede arter. Blant de truede artene er det nå flest laver som påvirkes negativt av fremmede arter, og da særlig i form av at de fremmede artene endrer eller ødelegger habitatet. I denne gruppen finner vi flere laver som lever i tilknytning til ask og alm. Begge disse treslagene opplever høy dødelighet på grunn av de fremmede høyrisiko-soppartene almesykesopp og askeskuddbeger. Den samme problemstillingen gjelder også for en del sopper som lever i tilknytning til ask og/eller alm. Fremmede arter kan også opptre som nye predatorer i økosystemene. Blant annet ser vi at 17 truede fuglearter påvirkes negativt av predasjon fra fremmede arter, som for eksempel mink.  

Høsting påvirker flest fisker og fugler 

"Høsting" er en bred påvirkningskategori som omfatter alt fra flora- eller faunakriminalitet, sanking eller høsting, regulert eller uregulert jakt, fangst og fiske til indirekte negativ effekt via høsting av artens næring. Høsting er angitt som en negativ påvirkning for 55 truede arter. Det er artsgruppene fugler, fisker, karplanter og pattedyr som har flest truede arter negativt påvirket av tidligere eller

Andre påvirkningsfaktorer 

Andre påvirkningsfaktorer inkluderer tilfeldig mortalitet som følge av bifangst og kollisjoner; naturkatastrofer; menneskelig forstyrrelse og påvirkning utenfor Norge. Sistnevnte er relevant for en del trekkfugler. Forstyrrelser fra turisme og rekreasjonsaktiviteter, samt annen støy og ferdsel er for eksempel negativt for 164 truede arter. En art kan dessuten komme Rødlista uten å ha noen kjente påvirkningsfaktorer. 34 truede arter har ingen (signifikante) påvirkningsfaktorer.  

Referanser 

IPBES (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. S. Díaz, J. Settele, E. S. Brondízio E.S., H. T. Ngo, M. Guèze, J. Agard, A. Arneth, P. Balvanera, K. A. Brauman, S. H. M. Butchart, K. M. A. Chan, L. A. Garibaldi, K. Ichii, J. Liu, S. M. Subramanian, G. F. Midgley, P. Miloslavich, Z. Molnár, D. Obura, A. Pfaff, S. Polasky, A. Purvis, J. Razzaque, B. Reyers, R. Roy Chowdhury, Y. J. Shin, I. J. Visseren-Hamakers, K. J. Willis, and C. N. Zayas (red.). IPBES sekretæriatet, Bonn, Tyskland. 56 s.