Artsgruppene

Det totale antallet makroalger i Norge er antatt å være om lag 700 arter. Rødlista for alger er basert på vurdering av 341 arter og av disse er 60 rødlistet. Alger er ikke en ensartet gruppe, men omfatter i denne forbindelse marine flercellede alger og flercellede alger i ferskvann som er synlige for det blotte øye.

Rødlista for amfibier og reptiler er basert på vurdering av 11 arter og av disse er tre amfibier og ett reptil rødlistet i 2021.

Armfotinger (Brachiopoda) er en marin dyregruppe med 12 arter som regnes som fast etablert innen norske farvann medregnet Svalbard og Jan Mayen. De norske artene lever fastheftet på havbunnen og finnes på steder med relativt lite miljøpåvirkning. Alle artene er vurdert å ha livskraftige bestander og rødlistes derfor ikke i Rødlista for arter 2021.

I arbeidet med Rødlista for biller 2021 er 3463 arter vurdert. Av de vurderte artene ble 826 (24 %) rødlistet. Billene er en av de største insektordenene i Norge og kunnskapen om deres status og forekomst er relativt god. Det er flest rødlistede billearter tilknyttet skog og åpen mark i lavlandet. Det er relativt små endringer i rødlistestatus siden 2015. 

I Norge, inklusive norske farvann, har vi 975 bløtdyrarter. De fleste er marine, men vi har også en del arter på land og i ferskvann. Innen alle grupper er det arter som regnes som truete, og av totalt 851 behandlede arter er 49 arter på Rødlista for 2021.

I arbeidet med Rødlista for døgnfluer ble 48 arter vurdert. Seks av disse artene ble rødlistet. Døgnfluene inngår i en rekke undersøkelser og overvåkingsprogram, særlig i forbindelse med vannkvalitet og vassdragsreguleringer. Vi har derfor relativt god kunnskap om utbredelse og hvordan de responderer på enkelte typer forurensing og fysiske inngrep. 

Rødlista for edderkoppdyr er basert på en vurdering av 641 arter, og av disse er 78 rødlistet. I Norge finner vi fire grupper av edderkoppdyr: edderkopper (orden Araneae), vevkjerringer (orden Opiliones), mosskorpioner (orden Pseudoscorpiones), og midd (gruppe Acari). Alle disse gruppene, med unntak av midd, har blitt vurdert for denne Rødlista. 

I arbeidet med Rødlista 2021 har 205 fiskearter blitt vurdert, 173 saltvannsfisker og 32 arter ferskvannsfisker. Av disse er henholdsvis 14 og 3 arter rødlistet. Det har blitt registrert 10 flere arter saltvannsfisker i norske farvann siden 2015. Dette skyldes hovedsakelig mer omfattende kartlegging og bedre artskunnskap.

Rødlista for fugler omfatter 93 av totalt 234 vurderte arter (40 %) for Fastlands-Norge og 19 av totalt 34 vurderte arter (56 %) for Svalbard. Små bestander er årsak til at 44 av artene i Norge og 14 av artene på Svalbard er rødlistet. Totalt 46 av artene i Norge og fem av artene på Svalbard er inkludert i Rødlista på grunn av nedgang i hekkebestanden eller forekomstareal. Dette gjelder i særlig grad sjøfugler, arter knyttet til jordbrukslandskapet, samt ande- og vadefugler knyttet til fjellet.

Norge har kun én stedegen kakerlakkart, markkakerlakk Ectobius lapponicus. Arten er vanlig mange steder og regnes ikke som truet. I tillegg finnes noen mer eller mindre fastboende fremmede arter, og det innføres stadig arter som ikke har mulighet for å leve eller formere seg i Norge.

Rødlista for kamelhalsfluer er basert på vurdering av fire arter, og av disse er tre vurdert som livskraftige, mens én art er ført i kategori sterkt truet EN.

Det er store endringer i vurderingene av karplanter; 475 arter er på Rødlista i 2021 mot 377 arter i 2015. Hovedårsakene til endringene er at nye klimascenarier fører til at vi forventer mye større endringer i miljøforholdene for fjellplanter og arktiske planter, at stadig mer grunn nedbygges og berøres av anlegg, at virkningene av endringer i kulturlandskapet som følge av endrete jordbruksmetoder har ført til en betydelig populasjonsnedgang også de siste tjue årene og at vi har økt anslagene for generasjonslengde (og dermed vurderingsperiode) slik at lengre tidsperioder faller innafor vurderingene. 

Rødlista for krepsdyr 2021 er basert på vurdering av 1132 arter og av disse er 126 oppført på Rødlista. Fra norske områder er det kjent omkring to tusen arter krepsdyr, men kunnskapen om mange arter er mangelfull og utilstrekkelig for å gjennomføre rødlistevurderinger.  

Lav utgjør ingen egen systematisk gruppe, men består for det meste av sopp som lever i mutualistisk symbiose med fotosyntetiserende grønnalger og/eller blågrønnbakterier (licheniserte sopper). Rødlista for lav for fastlandsdelen av Norge er basert på vurdering av 1402 arter og av disse er 327 rødlistet (23 %). For Svalbard er 268 arter vurderte og av disse er 29 rødlistet (12 %). Lavene utviser stor variasjon i tilpasninger til livsmiljøet med tanke på vokseform, veksthastighet, størrelse og toleranse til endringer i miljøforhold.

I arbeidet med Rødlista for leddormer er totalt 863 arter behandlet, av disse er 27 rødlistet. Leddormene (Annelida) består av gruppene flerbørstemark (Polychaeta), fåbørstemark (Oligochaeta), igler (Hirudinea) og skjeormer (Echiura). Det nesten 800 arter flerbørstemark, om lag 115 arter fåbørstemark, ca. 30 arter igler og ni arter skjeormer i norsk fauna. Leddormene er representert i alle naturmiljø og viser stor variasjon i levested, reproduksjonsstrategi og ernæringsbiologi.

Rødlista for mangefotinger er basert på en vurdering av 63 arter og av disse er 15 rødlistet. Mangefotingene deles inn i fire grupper (klasser): tusenbein (Diplopoda) skolopendere (Chilopoda), fåfotinger (Pauropoda) og dvergfotinger (Symphyla).  De fleste artene forekommer i Sør-Norge og mangler lenger nord. Kunnskapsgrunnlaget er best for tusenbein og skolopendere, mer mangelfullt for fåfotinger og dvergfotinger.

Elleve ferskvannsarter av mosdyr er rødlistevurdert, og av disse ble tre arter rødlistet i 2021. Mosdyrene opptrer i nær sagt alle typer miljøer i både i saltvann og ferskvann. De vokser i kolonier på blad og plantestengler, trerøtter, greiner og steiner under vann, men også på kunstige substrater som for eksempel plast.

Norge har en av de mest artsrike mosefloraene i Europa. Dette skyldes først og fremst den store variasjonen i klima, topografi og substrat, som gir opphav til stor naturtypevariasjon. Moser vokser på de fleste underlag, som jord, stein, og ved. De forekommer i de aller fleste landhabitater i Norge, fra lavland til høgfjell, inkludert menneskeskapte habitater. Fra Fastlands-Norge kjenner vi ca. 1140 mosearter. Totalt 322 arter, som utgjør om lag 28 % av den norske mosefloraen, er oppført på Rødlista.

Fem arter av mudderfluer er rødlistevurdert. Av disse er fire arter vurdert som livskraftig LC mens én art er rødlistet. Det foreligger ingen endringer i rødlistekategorier siden forrige rødlistevurdering.

Alle de seks norske artene i ordenen nebbfluer er rødlistevurdert, men ingen er rødlistet i 2021. Det innebærer at det ikke er gjort endringer i kategorier siden Rødlista 2015 (og 2010).

Nebbmunner (Hemiptera) utgjør en av de største insektordenene og består av de tre gruppene teger (Heteroptera), sikader (Auchenorrhyncha) og plantelus (Sternorrhyncha). Totalt kjenner vi 1288 arter fra Norge, hvorav 490 teger, 325 sikader og 473 plantelus. Totalt 875 norske arter av nebbmunner er vurdert for Norsk rødliste for arter 2021, og av disse er 172 arter (20 %) rødlistet.

Nesledyrene er en stor og variert dyrerekke som består av klassene koralldyr (Anthozoa), kubemaneter (Cubozoa), hydrozoer (Hydrozoa), myxozoer (Myxozoa), stormaneter (Scyphozoa) og stilkmaneter (Staurozoa). I Rødlista for arter 2021 er 104 arter nesledyr vurdert, av disse er 96 koralldyr. I tillegg er 5 stormaneter og 3 hydrozoer fra familien Stylasteridae (en gruppe av hydrokoraller) vurdert. For klassene kubemaneter og stilkmaneter har vi for lite kunnskap til å kunne gjøre adekvate vurderinger. De parasittiske myxozoene er heller ikke vurdert.

Totalt er 58 nettvingearter rødlistevurdert, og av disse står ni arter på Rødlista 2021. Nettvinger er en liten insektorden i Norge, og vi har forholdsvis god kunnskap om de fleste artene i gruppen. Fire arter er imidlertid funnet nye for landet siden 2015. De fleste rødlistete nettvingene er knyttet til skog.

Rødlista for pattedyr for fastlandsdelen av Norge og norske havområder er basert på vurdering av 71 arter og av disse er 27 rødlistet (38 %). For Svalbard er fem arter vurdert og av disse er tre rødlistet (60 %). Pattedyra er blant de artsgruppene som har størst andel truete eller nær truete arter.  

Pigghudene omfatter flere kjente grupper med marine invertebrater. Over 150 arter er kjent fra norske farvann. 143 av disse er vurdert for Rødlista 2021. Fire arter har blitt rødlistet – alle i kategorien datamangel DD. De øvrige artene er alle vurdert til livskraftig LC.

I Norge er det registrert til sammen 32 arter av rettvinger, men sju av disse regnes som fremmede. Alle de 25 stedegne artene er rødlistevurdert, og av disse står fem arter på Rødlista 2021. Rettvinger finnes i så å si alle landmiljøer i Norge, fra havnivå og til høyfjellet, men det er få arter som trives høyt til fjells og langt mot nord.

I Norge er det til nå registrert fire arter av saksedyr. Den siste ble påvist så sent som i 2014, og dette er også den eneste arten som står på Rødlista 2021.

Rødlista for sekkdyr er basert på vurdering av 80 av de 97 artene i norske farvann inkludert Svalbard-arkipelet og Jan Mayen med nærliggende havområder. Seks av de vurderte artene er på Rødlista.

Antall norske sommerfuglarter er i dag 2322. I arbeidet med Rødlista for sommerfugler er 2199 arter vurdert. Totalt har 480 arter (22 %) status som rødlistet, og 364 av disse (17 %) er vurdert som truet. Kunnskapen om norske sommerfugler må sies å være god. Likevel oppdages det nye arter for landet hvert år. Dette skyldes først og fremst at nye arter vandrer inn fra sør, men også at man påviser tidligere oversette arter med begrenset utbredelse og skjult levevis.

Soppriket omfatter en svært stor artsrikdom i Norge, med ca. 5000 arter av storsopper og et ukjent antall mikrosopper. Totalt 3381 arter av storsopper er vurdert, og 957 av disse (28 %) havner på Rødlista 2021.

I arbeidet med Rødlista for arter er 35 steinfluearter vurdert. Av disse er to arter rødlistet. Steinfluene er hovedsaklig tilknyttet kaldt, oksygenrikt og rent vann, og blir derfor brukt som indikator i overvåking av vannkvalitet. Generelt øker artsantallet fra kyst mot innland, og Finnmark er det fylket som har flest registrerte arter.

I arbeidet med Rødlista for svamper er 134 arter behandlet. Dette utgjør nesten halvparten av alle kjente arter i norske farvann. I alt er 23 marine arter og én art fra ferskvann oppført på Rødlista. For marine arter er kunnskapen generelt mangelfull og utilstrekkelig, noe som medfører at en høy andel av rødlisteartene er plassert i kategorien datamangel DD. 

I arbeidet med Rødlista for tovinger er 2748 arter vurdert, og av disse er 379 arter (13,8 %) rødlistet. De fleste tovingene på Rødlista 2021 er knyttet til skog. Tovinger er en av de største ordenene av insekter i Norge, trolig med opp mot 10 000 arter, og kunnskapen er fortsatt svært mangelfull for flere av familiene. Det er gjort en del endringer i denne utgaven av Rødlista for tovinger, og noen nye artsgrupper er vurdert for første gang.

Insektordenen vepser omfatter kjente grupper med iøynefallende insekter som maur, humler, bier og stikkevepser. De fleste artene i ordenen tilhører likevel parasittiske grupper med små uunnselige arter. Fra Norge er det nå kjent mer enn 5000 arter av vepser, men det egentlige antallet er anslått til godt over 8000 arter. I arbeidet med Rødlista for vepser i 2021 er 1581 arter vurdert. Disse omfatter alle plantevepser og broddvepser, samt utvalgte grupper av parasittiske vepser. Totalt er 338 arter (21 %) rødlistet.

I arbeidet med Rødlista for vårfluer er 204 arter vurdert, hvorav 28 (13,7 %) er rødlistet. Vårfluene finnes i mange ulike habitater, som elver, bekker, innsjøer, tjern, dammer og temporære ferskvannlokaliteter. De er vanlig forekommende både i lavlandet og i fjellet.

I arbeidet med Rødlista for øyenstikkere er 47 arter vurdert, hvorav åtte (17 %) er rødlistet. Rødlisteartene lever i mange ulike habitater, som innsjøer, dammer, elver og større bekker. Øyenstikkerne er solelskende dyr, og de fleste artene flyr utelukkende i solskinn.