Nebbfluer
Mecoptera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter
• Endringer fra 2015 til 2021
• Ekspertkomité
• Referanser
• Siden siteres som:

Nebbfluer er en artsfattig orden. I Norge er det bare funnet seks arter, fordelt på to familier (Boreidae og Panorpidae). Hos snønebbfluene (slekten Boreus; familien Boreidae) er de voksne individene aktive i vinterhalvåret, derav navnet. Både larver og voksne lever av og gjerne i moser. Voksne individer kan av og til observeres på snøen på milde vinterdager, men stort sett oppholder de seg under snødekket. Snønebbfluer er antagelig vanligere enn antall funn tilsier, fordi aktivitetsperioden for de voksne faller i en periode hvor det tradisjonelt foregår lite insektinnsamling. Det finnes fire skorpionfluearter i Norge (slekten Panorpa; familien Panorpidae), og disse har fått navnet sitt på grunn av hannenes parringsorgan, som holdes opp over ryggen og kan minne om brodden til en skorpion. Voksne skorpionfluer lever av råtnende frukt og annet vegetabilsk materiale, mens larvenes diett er mindre kjent.

To av våre nebbfluearter er ganske vanlige, båndskorpionflue Panorpa communis og flekkskorpionflue Panorpa germanica, men begge mangler i landets nordligste deler, og bare sistnevnte er vanlig på Vestlandet (Greve 1983). Panorpa vulgaris, som først nokså nylig er anerkjent som en art forskjellig fra P. communis, finnes i store deler av østlige Sør-Norge, med et enkelt funn også søndre del av Nordland. Bleikskorpionflue Panorpa cognata er begrenset til området rundt Oslofjorden. Arten er ikke vanlig, men kan være stabil på noen lokaliteter. Den var tidligere rødlistet (1998), men har siden 2006 vært vurdert som livskraftig LC. Firkantsnønebbflue Boreus westwoodi finnes i hele Norge, mens trekantsnønebbflue Boreus hyemalis har sin utbredelse nord til Trondheimsregionen. Boreus-artene lever i kjølige områder på den nordlige halvkulen, særlig i barskogbeltet. Siden de lever av mose, foretrekker de et fuktig og kjølig klima.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsnivået med hensyn til forekomst og utbredelse av disse artene er rimelig bra når det gjelder Sør-Norge, men mangelfullt for Midt- og Nord-Norge (bl.a. Fjellberg og Greve (1968), Greve (1965, 1975, 1976), Tjeder (1940)). Hågvar (2001) og Hågvar og Østbye (2011) er sentrale publikasjoner når det gjelder kunnskap om snønebbfluene.

Avgrensninger og definisjoner

Kun arter som er kjent fra det norske fastlandet er behandlet i arbeidet med Rødlista 2021. Nebbfluer har kort generasjonstid, og tidsperioden som brukes for rødlistevurderinger er 10 år.

Antall rødlistearter

Rødlista for 2021 inkluderer ingen nebbfluearter. Alle de seks artene er vurdert som livskraftige LC.

Endringer fra 2015 til 2021

Det foreligger ingen endringer i kategorier fra rødlistevurderingene i 2015, bortsett fra at Panorpa vulgaris som nevnt har blitt skilt ut som egen art og vurdert til LC.

Ekspertkomité

Ekspertgruppa har bestått av Kjell Magne Olsen (leder).

Referanser

Fjellberg A og Greve L (1968). Notes on the genus Boreus in Norway. Norsk Entomologisk Tidsskrift 15: 33-34

Greve L (1965). Boreus hyemalis (L.) new to Norway, and recent records of Norwegian Mecoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 13: 17-18

Greve L (1975). New records of Norwegian Mecoptera. Norwegian Journal of Entomology 22: 7-8

Greve L (1976). Neuroptera and Mecoptera. Fauna of the Hardangervidda 7: 5-9

Greve L (1983). Norske Insekttabeller 3. Norske Skorpionfluer – Ord. Mecoptera. Norsk Entomologisk Forening

Hågvar S (2001). Occurrence and migration on snow, and phenology of egg-laying in the winter-active insect Boreus sp. (Mecoptera). Norwegian Journal of Entomology 48, 51-61

Hågvar S og Østbye E (2011). Distribution of Boreus westwoodi Hagen, 1866 and Boreus hyemalis (L., 1767) (Mecoptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58, 73-80

Tjeder B (1940). The Neuroptera and Mecoptera of Northern Norway (Nordland, Troms and Finnmark). Tromsø Museums Årshefter No. 25, Vol. 63: 1-15