Fugler
Aves

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2015 til 2021
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

Totalt er det per 31. desember 2019 registrert litt over 500 fuglearter i Norge, inkludert Svalbard (Olsen 2021). Dette omfatter en rekke arter som bare har vært sporadisk forekommende, eller som er utsatte eller forvillet fra oppdrett. Totalt har 254 arter blitt konstatert hekkende i Fastlands-Norge (heretter kalt Norge) dersom man utelukker fremmede arter og blandingspar mellom ulike arter. For Svalbard er det registrert i alt 50 hekkende arter, hvorav ni arter som ikke er funnet hekkende i Norge.

Fuglene (Aves) er tilpasningsdyktige og hekker i alle typer habitat. De små artene har vanligvis kort levealder, gjerne bare 2-3 år, mens større arter og særlig de som er knyttet til marine næringskjeder lever lenge, gjerne 20-30 år. Fugler har i likhet med andre organismer sine spesifikke krav til leveområder, men det er stor variasjon i grad av spesialisering. Mange arter er trekkfugler som enten overvintrer i Nord-Atlanteren, sør i Europa eller i tropiske områder. Disse artene kan dermed påvirkes av miljøforholdene både i hekkeområdene, under trekket og i overvintringsområdene.

Kunnskapsgrunnlaget

Ved utarbeidelsen av Rødlista har vi hatt tilgang til et relativt omfattende og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Når det gjelder størrelsen på norske hekkebestander har vi i hovedsak basert våre vurderinger på informasjon i Shimmings og Øien (2015) samt Anker-Nilssen mfl. (2015). Shimmings og Øien (2015) presenterer dessuten informasjon om bestandsforhold, inkludert vurderinger av bestandsutvikling, for en rekke av våre mer fåtallig forekommende fuglearter. Det er ønskelig med en oppdatering av dette kunnskapsgrunnlaget før neste rødlistevurdering. For arter knyttet til landarealene i Norge har vi for ca. 80 arter benyttet data for perioden 2006-2019 fra det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugler (TOV-E) (Kålås mfl. 2016, 2019, 2020), og for ca. 60 arter kombinert med data fra Norsk hekkefugltaksering for perioden 1996-2008 (Husby og Stueflotten 2009, Kålås mfl. 2014). For en del arter i jordbrukslandskapet har vi benyttet publiserte trender fra overvåkingsprogrammet «3Q» (Pedersen 2020). For vadefugler og fugler som er spesielt knyttet til fjellområdene har vi dessuten benyttet relativt nye felles skandinaviske undersøkelser av bestandsutviklingen (Lehikoinen mfl. 2018; Lindström mfl. 2019). For sjøfugler har vi hatt tilgang til data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet SEAPOP, og dette gjelder også vurdering av påvirkningsfaktorer (Anker-Nilssen mfl. 2015, 2020; Fauchald mfl. 2015a). I tillegg har flere norske forskere bidratt med kunnskap om arter de har studert inngående. Trekktellingsdata fra Lista og Jomfruland fuglestasjoner (Røer 2020) er benyttet som støtte i rødlistevurderingen for en del arter. Om nødvendig har vi brukt mer kvalitative inntrykk innhentet fra enkeltpersoner med god lokalkunnskap om forekomster av fugler. For en rekke mer fåtallig forekommende hekkefugler har vi liten kunnskap om bestandsutviklingen, og det er derfor behov for artsspesifikk kunnskapsinnhenting i årene som kommer. Dette påpekes i de aktuelle artstekstene. Eksempler på slike artsgrupper er andefugler, vadefugler, hønsefugler, rovfugler, hakkespetter, og flere mer fåtallig forekommende spurvefugler.

Som bakgrunn for kunnskap om økologi, utbredelse og internasjonale bestandsestimater og trender er de viktigste kildene Gjershaug mfl. (1994), Svorkmo-Lundberg mfl. (2006), BirdLife International (2017, 2020) og Billerman mfl. (2020). For vurderinger av påvirkningsfaktorer for terrestriske arter er det blitt benyttet en rekke kilder som framkommer i hver artsvurderingstekst, men de viktigste har vært Shimmings og Øien (2015), den svenske rødlista (SLU Artdatabanken 2020), Billerman mfl. (2020) og BirdLife International (2020). For de fleste rødlistede artene er påvirkningsfaktorer identifisert, men kvantitative estimater av alvorlighetsgraden foreligger ikke. I slike tilfeller blir alvorlighetsgraden satt til «ukjent», selv om inkludering av disse påvirkningsfaktorene er gjort på bakgrunn av kildene som nevnt over og er reelle. Som grunnlagsreferanser for vurderingene som gjelder Svalbard henviser vi til Strøm (2013), Strøm og Descamps (2013) og Bangjord mfl. (2015).

Taksonomi og navnsetting på artene er basert på informasjon i Artsdatabankens Artsnavnebase. Her er det hovedsakelig fulgt anbefalinger som er gitt av International Ornithological Committee (IOC). Tidligere har man fulgt anbefalinger som er gitt av Association of European Rarities Committees (AERC), Taxonomic Advisory Committee (TAC).

Avgrensninger og definisjoner

Retningslinjene for utarbeidelse av rødlister fra IUCN åpner for å vurdere underarter. I Finland og Sverige har man gjort dette for noen arter, men ikke for alle (Hyvärinen mfl. 2019; SLU Artdatabanken 2020). I Norge har vi også underartskomplekser som er aktuelle i forbindelse med rødlistevurdering, som hos storskarv Phalacrocorax carbo, sandlo Charadrius hiaticula, svarthalespove Limosa limosa, myrsnipe Calidris alpina, sildemåke Larus fuscus, nøttekråke Nucifraga caryocatactes og gulerle Motacilla flava. Det er imidlertid en viss usikkerhet omkring den taksonomiske statusen til flere av disse underartene (se diskusjon i Kålås mfl. 2006). I noen tilfeller finnes det ikke samsvar mellom genetiske grupperinger og underarter som er definert ut fra morfologiske forskjeller. Videre er det ikke uvanlig at underarter kan hekke sammen og produsere mellomformer (hybrider) dersom de kommer i kontakt med hverandre som en følge av naturlige endringer i utbredelse. I Norge er slike mellomformer vanlig hos f.eks. sandlo, myrsnipe og sildemåke. Vi følger derfor argumentasjonen til Kålås mfl. (2006), og vurderer ikke underarter i Rødlista for fugler. I de tilfeller der vi har informasjon om forekomst, bestandstall og trender for ulike underarter er dette nevnt spesifikt i de ulike artsomtalene (Stokke mfl. 2021).

Vi har utført rødlistevurderinger for fugler for Norge (Stokke mfl. 2021) og Svalbard (Strøm mfl. 2021) separat. Totalt er 267 og 50 arter behandlet for henholdsvis Norge og Svalbard, og av disse er det gjennomført rødlistevurderinger for henholdsvis 234 og 34 arter. De resterende artene (33 og 16 i henholdsvis Norge og Svalbard) er satt til kategori ikke egnet NA. Det er gjennomført rødlistevurderinger for alle artene som har hatt en etablert hekkebestand i Norge eller på Svalbard innenfor tidsperioden 1790-2019. Definisjon av «etablert som regelmessig hekkefugl» er at arten har hekket i området i mer enn 10 år sammenhengende, med en bestand på mer enn 10 par innenfor denne perioden. Det er altså ikke gjort rødlistevurdering for arter med sporadisk hekking. I tillegg er det ikke utført rødlistevurdering for arter som har opphav i introduserte individer (fremmede arter). Slike arter er satt til kategori ikke egnet NA. Det er imidlertid gjort vurderinger for sjeldne arter som har hatt hekkebestander i Norge i lengre tid, og der bestandene i perioder kan være under 10 par (f.eks. noen uglearter). Av de 254 artene som er påvist hekkende i Norge, betrakter vi 22 arter som ikke å være etablert som regelmessige hekkefugler. I tillegg tilkommer tre arter som kun har hekket i blandingspar med andre arter, og fem arter som regnes som fremmede. Av de 50 artene med påvist hekking på Svalbard, betrakter vi 16 arter til ikke å ha etablert hekkeforekomst her. Totalt er det derfor 30 arter i Norge og 16 arter på Svalbard som ikke er blitt rødlistevurdert på grunn av at de ikke oppfyller kriteriet som regelmessig hekkefugl eller som stedegen art.

I tillegg til etablerte hekkefugler, er det også blitt utført rødlistevurdering for arter som «ikke er fast reproduserende i Norge, men hvor > 2 % av individene som utgjør global populasjonsstørrelse oppholder seg regelmessig i Norge i deler av sin års-/livssyklus». For Norge er seks arter behandlet ut fra dette kriteriet, hvorav rødlistevurdering er utført for tre arter. De resterende tre artene er satt til kategori ikke egnet NA. Dette kriteriet er ikke blitt benyttet for Svalbard.

I en del tilfeller vil det etter IUCN sine retningslinjer være riktig å nedgradere sannsynligheten for at en art skal forsvinne som hekkefugl fra Norge (inklusive Svalbard) dersom det er gode muligheter for reetablering av arten eller «påfyll» av individer fra bestander i våre naboland. Dette vil være aktuelt for relativt fåtallige arter som hos oss forekommer helt på grensen av sitt utbredelsesområde, og som har en liten utbredelse i Norge (randbestander). Ut fra dette har vi begrenset eventuell nedgradering til arter som er vurdert etter D-kriteriet, i kategorien nær truet NT eller høyere, og der bestanden er under 2000 reproduksjonsdyktige individer. I tillegg må det ikke være noen klare trusler mot arten eller dens habitat hos oss, og arten må ha en spredningsevne som gjør den i stand til å kolonisere nye områder eller forsterke eksisterende bestander i Norge. I Sør-Norge legges det i denne sammenhengen mest vekt på bestandsstørrelser og -utvikling i Sverige eller eventuelt Storbritannia (for arter med vestlig utbredelse). I Nord-Norge legges det mest vekt på bestandsstørrelser og -utvikling i Finland, Nord-Sverige eller nordlige deler av Russland. For Svalbard legges det mest vekt på bestandsstørrelser og -utvikling på fastlandet (Norge), Grønland, Island og Russland. Kunnskapsgrunnlaget for bestandsstørrelser og trender i våre naboland er nærmere gjort rede for i hver enkelt artsomtale.

Vi har her brukt følgende argumenter for slike nedgraderinger: i) ett steg nedgradering av rødlistekategori gjøres for randarter som er fåtallige hos oss, men som har sterke og stabile bestander i ett eller flere av våre naboland, og i tillegg har en potensiell evne til å spre seg fra disse bestandene og med stor sannsynlighet etablere seg i passende habitater hos oss; ii) to steg nedgradering gjøres for randarter som er fåtallige hos oss, men som har sterke, økende og ekspanderende bestander i ett eller flere av våre naboland.

Når det gjelder A-kriteriet skal reduksjon i populasjonsstørrelse måles over tre generasjoner ifølge IUCN sine retningslinjer (10 år for arter med generasjonstid under 3,3 år). Vi bruker her generasjonslengder som rapportert av Bird mfl. (2020). Mange av disse under 3,3 år, noe som dermed betyr at vurderingsperioden i rødlistesammenheng er 10 år. Dette medfører at mange arter som hadde en bestandsnedgang på slutten av 1900-tallet og/eller begynnelsen av 2000-tallet, men der nedgangen nå ser ut til å ha stagnert, ikke kvalifiserer for rødlisten selv om bestandene nå kan være betydelig lavere enn de var før vurderingsperioden. Eksempler på slike arter er flere av våre hønsefugler, hvitryggspett Dendrocopus leucotos, vendehals Jynx torquilla, gråtrost Turdus pilaris, buskskvett Saxicola rubetra, og lavskrike Perisoreus infaustus. Så lenge nedgangen har stagnert og antall reproduksjonsdyktige individer er over 2000 vil slike arter generelt ikke bli rødlistet. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at rødlisting kun reflekterer risiko for utdøing, og ikke den generelle bestandstilstanden i et historisk perspektiv. Rødlistestatus bør derfor brukes med dette som premiss. Mange arter har imidlertid betydelig lengre generasjonslengde (Bird mfl. 2020). Dette gjør at vurderingsperioden i mange tilfeller (særlig for sjøfugler, rovfugler og ugler) er i størrelsesorden 20-40 år.

Antall rødlistearter 

Av 234 vurderte arter på fastlandsdelen av Norge med tilgrensende havområder er 93 arter rødlistet. Tre arter er klassifisert som regionalt utdødd RE, og 62 arter er vurdert som truet (kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU). 28 arter er plassert i kategori nær truet NT. De øvrige 141 artene er plassert i kategorien livskraftig LC siden de enten har relativt store bestander (over 2000 reproduksjonsdyktige individer) som ser ut til å være stabile eller økende, eller de har små bestander, men er nedgradert til livskraftig LC° (se over). Totalt har 27 arter fått nedgradert kategori, hvorav 10 er nedgradert til kategori livskraftig LC°. Dette gjelder i all hovedsak arter som er fåtallige hos oss, men som har gode bestander i våre naboland.

For Svalbard er 19 av de 34 vurderte artene med på Rødlista i 2021, hvorav 11 som truete arter. De øvrige åtte artene er vurdert til nær truet NT. For dette området har åtte arter fått nedgradert kategori på grunn av mulighetene for tilførsel av individer fra nabobestander.

Totalt er 104 arter rødlistet i Norge og/eller på Svalbard. Åtte arter er altså rødlistet i begge vurderingsområdene.

Årsak til rødlisting

Litt under halvparten av de rødlistede fugleartene i Norge (44 arter) har D1 (svært liten populasjonsstørrelse) som eneste gjeldende kriterium. Deretter følger 28 arter som er listet utelukkende etter A2-kriteriet (reduksjon i populasjonsstørrelse de siste tre generasjoner), og 16 arter som er listet etter C1-kriteriet (liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang). I tillegg er sanglerke Alauda arvensis rødlistet etter A3-kriteriet (forventet reduksjon i populasjonsstørrelse de kommende tre generasjoner), og dobbeltbekkasin Gallinago media etter B2-kriteriet (begrenset forekomstareal i kombinasjon med pågående nedgang).

Av de 46 artene som er rødlistet grunnet nedgang i bestandene, er det spesielt tre grupper som skiller seg ut med størst andel av rødlistede arter. Dette er alkefugler (fem av fem arter), måker, terner og joer (seks av 12 arter) og vadefugler (11 av 28 arter). Det er også verdt å merke seg at tre arter som utelukkende lever av insekter som fanges i luften er i nedgang (tårnseiler Apus apus, taksvale Delichon urbicum og sandsvale Riparia riparia). Med hensyn til habitattilhørighet, dominerer arter knyttet til saltvann (sjøfugler), jordbrukslandskapet (spesielt vade- og spurvefugler), og fjellet (spesielt ande- og vadefugler). De fleste av disse var rødlistet også i 2015.

De fleste rødlistede fugleartene på Svalbard er rødlistet basert på D1-kriteriet (14 arter), mens de resterende fem artene er listet etter A2- og/eller C1-kriteriet. Dette er sjøfuglartene polarlomvi Uria lomvia, lomvi Uria aalge, krykkje Rissa tridactyla, ismåke Pagophila eburnea, og polarmåke Larus hyperboreus.

Når det gjelder påvirkningsfaktorer mot rødlistede fuglearter på det norske fastlandet er påvirkninger på artenes habitater (arealendringer) viktigst, dersom dette måles i antall arter som påvirkes. Dette berører særlig arter som er knyttet til jordbrukslandskapet, og som har gått tilbake på grunn av endring i driftsformer og et mer intensivt drevet jordbruk. Opphør av drift, med påfølgende gjengroing, kan også være (eller bli) en påvirkningsfaktor for en rekke arter. Intensiv skogsdrift med flatehogst og planting av skog er negativt for arter knyttet til gammelskog. Gjenfylling og oppdemming av våtmarker og vassdrag samt andre inngrep er negativt for en del arter. Menneskelig forstyrrelse, og da spesielt støy og ferdsel i hekketiden, antas å være en betydelig negativ påvirkningsfaktor, spesielt for en del ande-, vade- og rovfugler/ugler.

I tillegg påvirkes mange fuglearter negativt av predasjon av egg og unger, spesielt for bakkehekkende arter. For en del sjøfugler antas predasjon fra fremmede arter, og da spesielt mink Neovison vison, å være en viktig påvirkningsfaktor. Konkurranse med fiskerier (om byttedyr), drukning i fiskeredskaper og predasjon fra stedegne arter anses også å være viktige negative påvirkningsfaktorer for en del sjøfuglarter.

Det er viktig å merke seg at det i mange tilfeller kan være flere påvirkningsfaktorer som kan virke inn på én og samme art. I mange tilfeller kan for eksempel indirekte effekter av klimaendringer bidra til å forklare den bestandsnedgangen som er registrert for flere av våre sjøfuglarter. Klimaendringene påvirker tidspunkt og omfang av produksjon på lavere trofisk nivå (f.eks. pelagiske krepsdyr), og derved mattilbudet for små stimfisker som lodde Mallotus villosus, sild Clupea harengus, sil Ammodytidae og brisling Sprattus sprattus, som er særlig viktig mat for hekkende sjøfugler i våre områder (Fauchald mfl. 2015b; Eriksen mfl. 2020). Ellers vil klimaendringer særlig kunne påvirke enkelte arter på Svalbard som er avhengige av havis (Descamps mfl. 2017; Strøm mfl. 2020). En reduksjon av isdekket vil også gjøre større deler av Arktis tilgjengelig for menneskelig aktivitet, slik som petroleumsutvikling og turisme.

Akkumulering av miljøgifter og akutte tilfeller av forurensing (for eksempel oljeutslipp) er et problem for enkelte arter. For relativt mange av artene anses forhold under trekket eller i overvintringsområdene som en medvirkende årsak til den pågående negative bestandsutviklingen.

Endringer fra 2015 til 2021

For fastlandsdelen av Norge med tilgrensende havområder er det totalt 11 flere arter på Rødlista i 2021 enn det var i 2015. Seks arter er tatt ut av lista og 17 nye arter er kommet inn. Økningen i antall arter på Rødlista skyldes særlig at det er kommet inn syv nye vadefuglarter (fra livskraftig LC til nær truet NT). Tre arter, gråmåke Larus argentatus, grønnfink Chloris chloris og granmeis Poecile montanus, har endret kategori fra livskraftig LC til sårbar VU grunnet bestandsnedgang i vurderingsperioden. Generelt holder arter med marin tilknytning og arter knyttet til jordbrukslandskapet sin posisjon på lista. Ut over dette er det en del endringer i selve kategoriplasseringen hos de rødlistede artene. Av de 82 rødlistede artene i 2015 har 29 arter fått høyere kategori og seks arter fått lavere kategori i 2021.

For de seks artene som er tatt ut av Rødlista i 2021 er årsaken en bedring i bestandssituasjonen i vurderingsperioden. De 17 nye artene på lista er enten inkludert på grunn av forverring i bestandssituasjonen (13 arter), på grunn av ny kunnskap eller tilpasning til nedgraderingsreglene (to arter) eller oppsplitting av underarter til arter (sædgås Anser fabalis til taiga- A. fabalis og tundrasædgås A. serrirostris). For de 36 artene som har fått endret rødlistekategori fra 2015 men fortsatt er på Rødlista i 2021, er endringer begrunnet i reell bestandsendring (tre til lavere og 12 til høyere kategori), på grunn av ny kunnskap eller tolkninger av data (to til lavere og ti til høyere kategori), eller endrede nedgraderingskriterier eller tilpasning til regler (én til lavere og syv til høyere).

For Svalbard har antall arter på Rødlista økt med én art siden 2015, og ingen arter har gått ut av lista. Svartbak Larus marinus har kommet inn som følge av endret status i naboland. I Rødlista fra 2015 ble arten nedgradert to kategorier til livskraftig LC°, men siden bestandsutviklingen ikke er kjent for flere av nabobestandene og den europeiske bestanden er i nedgang, blir arten nå kun nedgradert ett trinn til nær truet NT°. Det samme gjelder for steinvender Arenaria interpres og sabinemåke Xema sabini. Disse artene nedgraderes ikke i foreliggende liste, og har derfor endret kategori til henholdsvis sårbar VU og sterkt truet EN. For de øvrige artene som har endret kategori, skyldes dette ny kunnskap om bestandsforhold (polarsnipe Calidris canutus), endring i nedgraderingsregler (fjello Stercorarius longicaudus), eller reelle endringer i bestandsutviklingen (lomvi, polarlomvi og polarmåke).

Ekspertkomité

Ekspertkomiteen har bestått av Bård Gunnar Stokke (leder), Svein Dale, Karl-Otto Jacobsen, Terje Lislevand, Rune Solvang og Hallvard Strøm. Sistnevnte har hatt hovedansvaret for vurderingen av artene på Svalbard.

Takk

Vi ønsker å rette en takk til alle som har bistått med informasjon om bestandsforhold for fugler (se kriteriedokumentasjonene for de enkelte artene), og til Norsk Ornitologisk Forening for innspill og bidrag med bakgrunnskunnskap (litteratur). En særlig takk til Svein-Håkon Lorentsen, Tycho Anker-Nilssen og Geir H. Systad for bistand angående sjøfugler, John Atle Kålås for leveranse av TOV-E-data, samt Erlend B. Nilsen og Hans Chr. Pedersen for bistand med hensyn til hønsefugl. Georg Bangjord, Sébastien Descamps og Erlend Lorentzen takkes for innspill til vurderingene for Svalbard.

Referanser

Anker-Nilssen T, Barrett RT, Lorentsen S-H, Strøm H, Bustnes JO, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK og Systad GH (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s

Anker-Nilssen T, Christensen-Dalsgaard S, Dehnhard N, Strøm H (redaktører), Bustnes JO, Benjaminsen S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Langset M, Lorentsen S-H, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK og Systad GHR (2020). Sjøfugl i Norge 2019. Resultater fra SEAPOP-programmet. SEAPOP. 28 s

Bangjord G, Haugskott T og Hammer S (2015). Svalbardfugler - en enkel felthåndbok. 2. utgave 2015. Longyearbyen feltbiologiske forening. 132 s

Billerman SM, Keeney BK, Rodewald PG og Schulenberg TS (red.) (2020). Birds of the World. Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://birdsoftheworld.org/bow/home

Bird JP, Martin R, Akçakaya HR, Gilroy J, Burfield IJ, Garnett S, Symes A, Taylor J, Sekercioglu ÇH og Butchart SH (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261

BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. BirdLife International, Cambridge, UK. 170 s

BirdLife International (2021). IUCN Red List for birds. Downloaded from http://www.birdlife.org on XX/XX/2020

Descamps S, Aars J, Fuglei E, Kovacs KM, Lydersen C, Pavlova O, Pedersen ÅØ, Ravolainen V og Strøm H (2017). Climate change impacts on wildlife in a High Arctic archipelago - Svalbard, Norway. Global Change Biology 23: 490-502

Eriksen E, Bagøien E, Strand E, Primicerio R, Prokhorova T, Trofimov A og Prokopchuk I (2020). The record-warm Barents Sea and 0-group fish response to abnormal conditions. Frontiers in Marine Science 7: 338

Fauchald P, Anker-Nilssen T, Barrett RT, Bustnes JO, Bårdsen BJ, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Engen S, Erikstad KE, Hanssen SA, Lorentsen S-H, Moe B, Reiertsen TK, Strøm H og Systad GH (2015a). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Rapport 1151. 84 s

Fauchald P, Barrett RT, Bustnes JO, Erikstad KE, Nøttestad L, Skern-Mauritzen M og Vikebø FB (2015b). Sjøfugl og marine økosystemer. Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard. NINA Rapport 1161. 44 s

Gjershaug JO, Thingstad PG, Eldøy S og Byrkjeland S (red.) (1994). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s

Husby M og Stueflotten S (2009). Norsk Hekkefugltaksering – bestandsutvikling i HFT-områdene for 57 arter 1995-2008. NOF rapport 6

Hyvärinen E, Juslén A, Kemppainen E, Uddström A og Liukko U-M (red.) (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki, Finland. 704 s

Kålås JA, Husby M, Nilsen EB og Vang R (2014). Terrestriske fugler i Norge – bestandsendringer 1996-2013. Vår Fuglefauna 37: 14-20

Kålås JA, Husby M og Vang R (2016). TOV-E – artsindekser på nett. Vår Fuglefauna 39: 24-28

Kålås JA, Husby M og Vang R (2019). Endringer for våre fuglebestander. Vår Fuglefauna 42: 18-23

Kålås JA, Husby M, Stokke BG og Vang R (2020). Ekstensiv overvåking av hekkebestander av fugl – TOV-E. Kap. 11, 97-108 i Framstad E (red.) 2020. Terrestrisk naturovervåking i 2019: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1800, 124 s

Kålås JA, Viken Å og Bakken T (red.) (2006). Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken

Lehikoinen A, Brotons L, Calladine J, Campedelli T, Escandell V, Flousek J, Grueneberg C, Haas F, Harris S, Herrando S, Husby M, Jiguet F, Kålås JA, Lindström Å, Lorrillière R, Molina B, Pladevall C, Calvi G, Sattler T, Schmid H, Sirkiä PM, Teufelbauer N og Trautmann S (2018). Declining population trends of European mountain birds. Global Change Biology: DOI: 10.1111/gcb.14522

Lindström Å, Green M, Husby M, Kålås JA, Lehikoinen A og Stjernman M (2019). Population trends of waders on their boreal and arctic breeding grounds in northern Europe. Wader Study 126: 200-216

Olsen T (2021). Sjeldne fugler i Norge i 2019. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleåret 2019: 4-59

Pedersen C (2020). Fugler i jordbrukslandskapet: Bestandsutvikling og utbredelse. Perioden 2000-2017. NIBIO Rapport 6: 40. 39 s

Røer JE (2020). Trender i overvåkingsmaterialet ved NOFs fuglestasjoner på Lista og Jomfruland 1990-2019. Notat til rødlistebehandlingen av norske fuglebestander 2020. NOF-notat 2020-6: 8 s + vedlegg

Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2. 252 s

SLU Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. SLU, Uppsala, Sverige. https://artfakta.se/rodlistan

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (2021). Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken

Strøm H (2013) Svalbards fugler. S 85-191 i Kovacs KM og Lydersen C (red.) 2013. Svalbards fugler og pattedyr. Polarhåndbok nr. 13, Norsk Polarinstitutt, 203 s

Strøm H, Bakken V, Skoglund A, Descamps S, Fjeldheim VB og Steen H (2020). Population status and trend of the threatened ivory gull Pagophila eburnea in Svalbard. Endangered Species Research 43: 435-445

Strøm H og Descamps S (2013). Artsomtaler (krykkje, polarlomvi, alkekonge). https://www.npolar.no/arter

Strøm H, Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T og Solvang R (2021). Fugler Aves – Svalbard. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken

Svorkmo-Lundberg T, Bakken V, Helberg M, Mork K, Røer JE og Sæbø S (red.) (2006). Norsk VinterfuglAtlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. 496 s