Pattedyr
Mammalia

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2015 til 2021
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

Pattedyr er en fåtallig artsgruppe, men interessen fra befolkningen omkring mange av artene er stor. Pattedyrene i Norge er en variert artsgruppe, blant annet med tanke på kroppsstørrelse (fra 2,5 gram til mer enn 100 tonn) og hvor store leveområder de har, men felles for alle artene er at de er svært mobile. Basert på den systematiske inndelingen vi har fulgt, er 94 pattedyrarter i åtte ordener og 25 familier representert i den norske regionen, det vil si det norske fastlandet, norske farvann, Jan Mayen og Svalbard. Vi følger her den geografiske regioninndelingen som er definert av Artsdatabanken (Artsdatabanken, 2020). Av disse 94 artene er to arter utdødd i Norge, elleve er fremmedarter og ti er arter med begrenset forekomst uten etablerte bestander i det norske vurderingsområdet.

Det er ordenen rovpattedyr (Carnivora) som har flest registrerte arter i Norge, med 21 arter på fastlandet i Norge og i norske farvann, og fire arter på Svalbard. Rovdyrene lever som navnet sier av andre dyrearter. Her til lands oppstår det stadig konflikt mellom menneskelige interesser og de fire store rovpattedyrene ulv Canis lupus, gaupe Lynx lynx, jerv Gulo gulo og brunbjørn Ursus arctos, da disse lever av blant annet jaktbare hjortedyr og kan gjøre skade på husdyr og tamrein. Dette har ført til et sterkt jaktpress og små bestander av disse artene. I dag blir de fire store rovdyrene forvaltet i henhold til bestandsmål fastsatt av Stortinget. Bestandsstørrelsen til de arktiske rovpattedyrartene klappmyss Cystophora cristata, isbjørn Ursus maritimus og hvalross Odobenus rosmarus har også blitt sterkt redusert grunnet tidligere tiders høye jaktpress. Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen Pusa hispida, og potensielt for grønlandsselen Pagophilus groenlandicus, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.

Totalt er det registrert 21 hvalarter (orden Cetacea) i våre farvann. Tretten av dem antas å bruke disse områdene i reproduksjonsperioden, én anses som regionalt utdødd, mens de sju øvrige er gjestearter som ikke vurderes. Grønlandshval Balaena mysticetus og blåhval Balaenoptera musculus er de største dyrene vi kjenner (> 100 tonn). Begge disse artene er fåtallige i norske områder som et resultat av tidligere overbeskatning, og nordkaper Eubalaena glacialis er helt utryddet i norske farvann av samme årsak.

Av flaggermus (orden Chiroptera) er det med sikkerhet registrert 11 arter på Norges fastland. Reproduksjon er konstatert for sju av disse artene, mens det er uvisst om de andre reproduserer i Norge. Flaggermusene som finnes i Norge og resten av Europa lever i hovedsak av insekter. De norske artene går i dvale om vinteren. Vår kunnskap om flaggermusartene er begrenset.

Det er påvist sju arter i ordenen spissmusdyr (Soricomorpha) i Norge, og sju klovdyrarter (orden Artiodactyla). I ordenen gnagere (Rodentia) er det hele 18 arter på fastlandet, og én art på Svalbard. Østmarkmus Microtus levis er en fremmed art som er innført på Svalbard. I ordenen haredyr (Lagomorpha) er det registrert tre arter i Norge, hvorav kun hare Lepus timidus forekommer naturlig i landet. Piggsvin Erinaceus europaeus er eneste arten i Norge i piggsvindyrordenen (Erinaceomorpha).

Hvalene, selene og isbjørnen regnes som marine pattedyr (sjøpattedyr). De marine artene utgjør ca. 30 % av alle pattedyrartene som er registrert i norske områder. Gruppen av semiakvatiske (delvis vannlevende) pattedyr består av få arter fra flere ordener, og utgjør ca. 10 % av artene. Alle disse forekommer ved ferskvann, men for noen av dem er også marine leveområder viktige. Alle norske flaggermus, haredyr og klovdyr og flertallet av spissmusdyr, gnagere og rovpattedyr (utenom selene og isbjørn) regnes som terrestre (landpattedyr). De terrestre pattedyrene utgjør ca. 60 % av pattedyrartene i Norge. Rein Rangifer tarandus, steinkobbe Phoca vitulina og fjellrev Vulpes lagopus forekommer både i Norge/norske farvann og på Svalbard.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om pattedyrenes bestandsstørrelse, bestandsutvikling og utbredelse varierer mye mellom artene. I våre vurderinger har vi i størst mulig grad brukt tall som er publisert eller som er tilgjengelige i offentlig tilgjengelige databaser. I tillegg har vi oppsøkt relevante fagmiljøer og benyttet nettverket til medlemmene i komitéen for å framskaffe best mulig kunnskapsgrunnlag for vurderingene. Kunnskapsnivået er høyt for hjortedyrene og de større rovpattedyrene, mens kjennskap til utbredelse og bestand er begrenset eller dårlig for mange av de små pattedyrene.

Vurderingene av store rovpattedyr er basert på tall fra Rovdata - Nasjonalt overvåkingsprogram og kunnskap som har kommet fram gjennom store overvåknings- og forskningsprosjekter på store rovdyr (f.eks. Bischof mfl. 2019, Flagstad mfl. 2019, Fløystad mfl. 2020, Mattisson og Brøseth 2020, Mattisson mfl. 2020a,b, Wabakken mfl. 2020). Informasjon om bestandsstørrelse har fremkommet gjennom forskjellig type tellinger, slik som sporing og identifisering av enkeltindivider gjennom bruk av DNA (Rovdata - Nasjonalt overvåkingsprogram). Dette gjelder spesielt de store rovdyrene ulv, gaupe, jerv og brunbjørn samt fjellrev. Informasjon om utviklingen av fjellrevbestanden er hentet fra overvåkningsprogrammet for fjellrev (Eide mfl. 2020). Oppdatert informasjon om utviklingen i oterbestanden er hentet fra van Dijk mfl. (2021).

Vurderingen av rein bygger på informasjon fra en rekke publiserte arbeider, inkludert rapporter fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (f.eks. 2021) og Mattilsynet og Miljødirektoratet (2021) om tiltak for å begrense eller utrydde spredning av skrantesyke (chronic wasting disease, CWD). Vi har tatt utgangspunkt i en vinterstamme på ca. 25 000 dyr (villrein.no) og nyere publikasjoner om det genetiske opphavet til reinen i ulike villreinområder (f.eks. Kvie mfl. 2019). Deretter har vi beregnet nedgangen i populasjonsstørrelse – og forventet framtidig nedgang – som følge av tiltak for å begrense eller utrydde skrantesyke (f.eks. VKM 2021, Mattilsynet og Miljødirektoratet 2021).

Hvalene er vanskelige å studere, og for noen av artene er forekomst og livshistorie dårlig kjent. Data på de store hvalene har vi primært hentet fra nasjonale og internasjonale undersøkelser (f.eks. Pike mfl. 2019, 2020, Leonard og Øien 2020, a,b) samt observasjonsdatabaser ved Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt (f.eks. Storrie mfl. 2018, Bengtsson mfl. 2021). For havert Halichoerus grypus er beregnet nedgang i populasjonsstørrelse basert på nye tellinger (Nilssen mfl. 2020).

Informasjon om arktiske hvaler, seler og isbjørn er hentet fra forskning hovedsakelig i regi av Norsk Polarinstitutt (f.eks. Aars mfl. 2017, Vacquié-Garcia mfl. 2017, 2020, Hamilton mfl. 2018, 2019a, Aars mfl. 2018, Kovacs mfl. 2020, 2021, Ahonen mfl. 2021, MOSJ 2021), men også fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES (ICES 2019). Betydningen av klimaendringer for vurderingen av de arktiske artene (spesielt ringsel og isbjørn) er basert på internasjonale publikasjoner (f.eks. Laidre mfl. 2015, Lone mfl. 2017, Hamilton mfl. 2019b, Kovacs mfl. 2021). Bestandsestimatene for isbjørn, klappmyss og hvalross er hovedsakelig basert på flytellinger, mens de for hvalene er basert på tellinger fra båter. For ringsel er vurderingen basert på stor nedgang i bestanden pga. store forandringer i ringselens ishabitat og en nedgang den norske bestanden av polartorsk (Laidre mfl. 2015, Hamilton mfl. 2019a,b, Kovacs mfl. 2021). Klappmyss opplever lignende problemer, og undersøkelser gjort fra fly bekrefter en nedgang i populasjonsstørrelse (ICES 2019).

Vurderingen av hare er basert på egne analyser av tall fra Jaktstatistikk - SSB, faglige drøftinger av hvorvidt jaktstatistikken gjenspeiler endringer i bestanden (f.eks. Pedersen og Pedersen 2012, Pedersen mfl. 2021) og studier som indikerer at haren er sårbar for klimaendringer (f.eks. Pedersen mfl. 2017).

For piggsvin er bestandsnedgangen basert på en nedgang i relativ observasjonstrend (Artsdatabanken 2021) og ekspertvurderinger (Beate Strøm Johansen v/Universitet i Agder, Ingrid Fosse v/Pinnsvinhjelpen). Relativ observasjonstrend måler hvor ofte en art, i dette tilfellet piggsvin, blir rapportert sammenlignet med andre arter. Hvis funnfrekvensen av fokusarten avtar sammenlignet med andre arter med kjent bestandsutvikling, tyder det på at fokusarten er i tilbakegang.

Kunnskapen om flaggermusene er dårlig, men det er en økende interesse for denne artsgruppen både blant frivillige og i universitetsmiljøer. Komitéen har målrettet forespurt de som jobber aktivt med flaggermus i Norge om å bidra med data og vurderinger. Kunnskapsgrunnlaget har basert seg på innrapporterte data til Artsdatabanken (Artsobservasjoner og Artskart), upubliserte rapporter, publiserte artikler og i noen tilfeller upubliserte data, arbeider under publisering og personlige meddelelser. Oppdatert forskningsarbeid og bestandsutvikling for artene i våre naboland har også blitt brukt som kunnskapsgrunnlag for vurderingene. For nordflaggermus Eptesicus nilssonii er estimert bestandsnedgang basert på langvarige overvåkningsserier av jaktende dyr og dyr i dvale (Magne Flåten, Kjell Isaksen, Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe, upubliserte data). For storflaggermus Nyctalus noctula er estimert populasjonstørre basert på registreringene i Artskart, mens estimert nedgang i bestandsstørrelse er basert på langvarige overvåkningsserier av jaktende dyr (Magne Flåten og Kjell Isaksen, upublisert data).   

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistearbeidet i 2021 har tatt utgangspunkt i Rødlista fra 2015 og er en revisjon av denne. For pattedyr er det gjort egne vurderinger for Fastlands-Norge (inkludert norske havområder avgrenset til norsk økonomisk sone, fiskevernsonen rundt Svalbard, samt fiskerisonen rundt Jan Mayen) og for Svalbard (for avgrensning av områder, se Figur). Fjellrev (polarrev), rein (svalbardrein) og steinkobbe har atskilte bestander i disse to områdene og har derfor blitt vurdert både for Fastlands-Norge og for Svalbard.

Vi har behandlet 91 arter fra Fastlands-Norge og havområdene, hvorav 71 er vurdert. De 20 artene som ikke er vurdert er satt til ikke egnet NA fordi de er sporadiske gjester (sju hvalarter, to flaggermusarter, gullsjakal Canis aureus) eller fremmede arter (10 arter). Tre av klovdyrene er introduserte etter år 1800; villsvin Sus scrofa, moskusfe Ovibos moschatus og dåhjort Dama dama. Blant haredyrene er det bare haren som forekommer naturlig, mens utsatt kanin Oryctolagus cuniculus er etablert i Fedje. I tillegg har sørhare Lepus europaeus spredt seg til Østfold fra en introdusert bestand i Sverige. Minken Neovison vison er introdusert til Norge, og mårhunden Nyctereutes procyonoides har kommet fra en introduksjon i Russland. To gnagere har kommet som følge av introduksjoner i naboland; dvergmus Micromys minutus og bisam Ondatra zibethicus. Dvergmusa er kjent fra enkeltlokaliteter i Hedmark, Akershus og Østfold nær grensen mot Sverige. Forekomsten i Sør-Sverige er antakelig et resultat av spredning med mennesker fra Danmark. Bisam har kommet etter introduksjon til Finland og Russland. I 2017 ble det påvist en etablert bestand av husspissmus Crocidura russula på Jæren, med observasjoner av enkeltdyr tilbake til 2012. Arten har formodentlig kommet fra det europeiske kontinentet gjennom transport av plantemateriale.

Vi har behandlet seks arter fra Svalbard, hvorav fem er vurdert. Den ene arten som ikke er vurdert – østmarkmus – er satt til ikke egnet NA fordi den er en fremmed art som ble introdusert til Svalbard i høy til hester mellom 1920 og 1960.

De store hvalene har store leveområder og foretar lange næringstrekk, slik at den norske regionen bare utgjør en del av leveområdet for noen av hvalartene. Dersom deler av reproduksjonssyklusen foregår i norske farvann, regnes det som en bestand som reproduserer hos oss. I henhold til retningslinjene for hvilke arter som skal vurderes, har vi også inkludert såkalte «besøkende» arter, som forekommer regelmessig i norske områder uten å reprodusere her, når den delen av bestanden som bruker norske arealer utgjør mer enn 2 % av den globale bestanden.

Pattedyrene har generasjonstider fra 1 år (spissmusene) og oppover. Den lengste generasjonstiden er ikke kjent, men finnes blant hvalene der noen arter kan bli et par hundre år gamle (f.eks. grønlandshval). Vurderingsperioden som brukes for rødlistevurdering etter IUCN-kriteriene varierer med generasjonstid og er derfor mellom 10 og 100 år, men er for de fleste arter mellom 15 og 20 år. Der verdier for generasjonstid fra norske eller nordiske undersøkelser ikke har vært tilgjengelig, har verdiene blitt hentet fra Taylor mfl. (2007) (for hval) og Pacifici mfl. (2013).

Vi har fulgt retningslinjene til IUCN og kun inkludert ville bestander i vurderingene. For detaljer om hvordan vi har definert ville versus domestiserte bestander, viser vi til vurderingene av enkeltartene, for eksempel rein på Fastlands-Norge.

Nedgradering av kategori basert på muligheten for innvandring fra naboland er brukt i noen få tilfeller. Trollflaggermusa Pipistrellus nathusii er nedgradert ett trinn til nær truet NT° pga. stor mobilitet og økende bestand i deler av Sør-Sverige. Ilder Mustela putorius er nedgradert ett trinn til sårbar VU° pga. stabil/god bestand i naboområdene i Sverige.

Antall rødlistearter 

Av totalt 71 vurderte pattedyr for Fastlands-Norge og norske havområder er 27 (38 %) av artene på Rødlista 2021. Av rovpattedyrene og flaggermusene er mer enn halvparten av artene i Fastlands-Norge vurdert som truet (kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU) eller nær truet NT. De eneste artene i ordenene haredyr (hare) og piggsvindyr (piggsvin) er vurdert som nær truet NT. To arter ansees å være regionalt utdødd RE: svartrotte Rattus rattus og nordkaper Eubalaena glacialis. Nordkaper ble observert på norskekysten i 1999, men individet ble identifisert som et dyr fra den vestatlantiske bestanden. Tre arter er klassifisert som kritisk truet CR: ulv og to flaggermusarter. Åtte arter er klassifisert som sterkt truet EN: fire landlevende rovpattedyrarter, én selart, to hvalarter og én flaggermusart. Av de seks artene som er klassifisert som sårbar VU er ett landlevende rovpattedyr, to hvalarter, to selarter og én flaggermusart. Kategorien nær truet NT har åtte arter fordelt på sju ordener.

For Svalbard ble fem arter vurdert og av disse er tre arter på Rødlista 2021. Isbjørn og hvalross er vurdert til kategorien sårbar VU, og steinkobbe er vurdert til nær truet NT. 

Årsak til rødlisting

For pattedyr er D1-kriteriet svært liten populasjonsstørrelse utslagsgivende for omtrent halvparten av artene på Rødlista. A-kriteriene reduksjon i populasjonsstørrelse er også utslagsgivende for en stor andel av artene. C1 kriteriet liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang har blitt brukt for fire arter: storflaggermus, rein, havert og hvithval. B-kriteriene geografisk utbredelse kombinert med pågående nedgang har vært brukt for bare to av pattedyrartene, bjørkemus Sicista betylina og taigaspissmus Sorex isodon. For de fleste pattedyrartene i Norge blir ikke B-kriteriene utslagsgivende, fordi mange av artene har store utbredelsesområder og/eller forekomstareal.

Innenfor vurderingsperioden som benyttes, påvirkes bestandene av de rødlistede pattedyrartene av mange ulike faktorer. For rovpattedyr er tidligere og pågående beskatning viktig. Som nevnt ovenfor forvaltes de fire store rovdyrene i henhold til bestandsmål fastsatt av Stortinget. De nåværende bestandsmålene som er satt av Stortinget for ulv, bjørn, gaupe og jerv er så lave at disse artene vil forbli høyt klassifisert på Rødlista så lenge målene innfris. Noen av disse artene er dessuten så fåtallige at redusert genetisk variasjon og demografiske faktorer i seg selv utgjør en trussel. Miljøgifter og annen forurensing mistenkes for å ha eller ha hatt betydelig negativ påvirkning, særlig for marine og semiakvatiske arter.

Klimaendringer ventes å gi negative utslag for noen arter, særlig i de nordligste områdene og for arter som er knyttet til havisen. Isavhengige arter, slik som narhval Monodon monoceros, hvithval Delphinapterus leucas, og storkobbe Erignathus barbatus forventes å bli påvirket negativt i fremtiden (Hobbs mfl. 2020, Kovacs mfl. 2021). For noen arter, slik som isbjørn – der bestandene er under gjenoppbygging etter tidligere perioder med høyt jaktpress – er klimapåvirkningene vanskeligere å kvantifisere (Aars mfl. 2019).

For småpattedyrene kan ulike typer av habitatendringer som følge av jord- og skogbruk være viktig. Spesielt for flaggermusene kan endring i bygningsstruktur og avvirkning av spesielle typer trær ha betydning for bestandenes utvikling. Forstyrrelser og traumer (f.eks. påkjørsler i trafikken, drukning i fiskeredskap og kollisjon med vindkraftanlegg) samt ulike interaksjoner med andre arter i form av reduserte bestander av byttedyr, konkurranse, predasjon eller genetisk forurensing, er også i noen tilfeller aktuelle trusselfaktorer. For rein er trusselbildet sammensatt, men reduksjon i populasjonsstørrelse på grunn av tiltak for å begrense eller utrydde skrantesyke er den direkte årsaken til at rein er vurdert til NT.

Endringer fra 2015 til 2021

Sammenliknet med artsutvalget av pattedyrarter i 2015, har 16 arter i Fastlands-Norge og norske havområder endret kategori. Årsak til endringene er endret kunnskap (9), reell populasjonsendring (3), ny tolkning av tidligere data (3), og endrete kriterier eller tilpasning til regler (1). Av arter som var oppført på Rødlista fra 2015 for vurderingsområdet Norge, er det 10 som har endret kategori. Ingen av pattedyrene på Norsk rødliste 2021 er i kategorien DD.

Sju arter har en høyere kategori i 2021 sammenlignet med i 2015. Seks arter som ble vurdert som livskraftig LC i 2015 har nå blitt vurdert som truet eller nær truet NT. Havert og nordflaggermus har endret kategori fra LC til VU. Storkobbe, piggsvin, bjørkemus og rein har endret kategori fra LC til NT. Én art – storflaggermus – har blitt flyttet til en mer alvorlig kategori (fra VU til EN). I tillegg har hvithval har blitt flyttet fra DD til EN, og taigaspissmus fra DD til NT, på grunn av ny kunnskap.

Fem av artene som var kategorisert som truet på Rødlista 2015 er vurdert til en mindre alvorlig kategori. Fire av dem er fortsatt på Rødlista: Dette gjelder fjellrev og grønlandshval (fra CR til EN), narhval (EN til VU) og trollflaggermus (VU til NT). Oter ble vurdert til VU i 2015, men er nå vurdert til LC på grunn av endret kunnskap om artens bestandsstatus (van Dijk mfl. 2021) og dermed ute av Rødlista.

To arter på Rødlista 2015 er ikke vurdert til Rødlista 2021. Tusseflaggermus har blitt flyttet fra VU til ikke egnet NA på grunn av ny tolkning av tidligere data. Nordspisshval har blitt flyttet fra DD til ikke egnet NA på grunn av tilpasning til regler.

For Svalbard har bare én art endret kategori; steinkobbe er nå vurdert som NT (VU i 2015) og årsaken til endringen av kategori er reell populasjonsendring.

Ekspertkomité

Ekspertkomiteen har bestått av Per Ole Syvertsen (leder til november 2020), Katrine Eldegard (leder fra desember 2020), Arne Bjørge, Kit M. Kovacs, Ole-Gunnar Støen og Jeroen van der Kooij. Eldegard har hatt hovedansvar for vurderingene av rein, hare, de fleste små- og mellomstore landlevede rovdyra, spissmusartene og en del av smågnagerne. Van der Kooij har hatt hovedansvar for flaggermusartene, oter, piggsvin, bever, ekorn og en del av smågnagerne. Bjørge og Kovacs har hatt hovedansvar for marine pattedyr, og Kovacs har hatt hovedansvar for Svalbards arter. Støen har hatt hovedansvar for landlevende store rovpattedyr, fjellrev og de fleste klovdyra.

Takk

En rekke eksperter har bidratt med informasjon og/eller kvalitetssikring av opplysninger om enkeltarter. Dette framgår som pers. medd. i omtalene av enkeltartene. Denne generelle teksten om pattedyr er delvis basert på teksten fra Norsk rødliste for arter 2015 der Øystein Wiig, Jon E. Swenson og Kjell Isaksen var medforfattere.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste for arter 2021. Versjon 2.2.5.1 februar 2020.

Artsdatabanken (2021). Artsobservasjoner, piggsvin. Hentet 25.01.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/...

Aars J, Marques T, Lone K, Andersen M, Wiig Ø, Bardalen Fløystad IM, Hagen SB og Buckland ST. (2017). The number and distribution of polar bears in the western Barents Sea. Polar Research, 36, 1374125.

Ahonen H, Stafford KM, Lydersen C, Berchok CL, Moore SE og Kovacs KM (2021). Inter-annual variability in acoustic detection of blue and fin whale calls in the Northeast Atlantic High Arctic between 2008 and 2018. Endangered Species Research: https://doi.org/10.3354/esr01132.

Bengtsson O, Hamilton CD, Lydersen C, Andersen M og Kovacs KM (2020). Distribution and habitat characteristics of pinnipeds and polar bears in the Svalbard Archipelago, 2005-2018. Polar Research, 40, 5326, doi.org/10.33265/polar.v40.5326

Bischof R, Milleret C, Dupont P, Chipperfield J, Åkesson M, Brøseth H og Kindberg J (2019). Estimating the size of the Scandinavian wolf population with spatial capture-recapture and conversion factors - MINA fagrapport 57. 80 pp

Eide NE, Ulvund K, Kleven O, Landa A og Flagstad Ø (2020). Fjellrev i Norge 2020. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 1913. Norsk institutt for naturforskning

Flagstad Ø, Kleven O, Erlandsen SE, Spets MH, Eriksen LB, Andersskog IPØ, Johansson M, Ekblom R, Ellegren H og Brøseth H (2019). DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2019. NINA Rapport 1762. Norsk institutt for naturforskning.

Fløystad I, Brøseth H, Bakke BB, Eiken HG og Hagen SB (2020). Populasjonsovervåking av brunbjørn. DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2019. NINA Rapport 1808. Norsk institutt for naturforskning.

Hamilton CD, Kovacs KM og Lydersen C (2018). Individual variability in diving, movement and activity patterns of adult bearded seals in Svalbard, Norway. Scientific Reports (Nature) 8: 16988.

Hamilton CD, Vacquié-Garcia J, Kovacs KM, Ims RA, Kohler J og Lydersen C (2019a). Contrasting responses to climate change by two Arctic marine mammal species. Biology Letters 15: 20180834.

Hamilton CD, Kovacs KM og Lydersen C (2019b). Sympatric seals use different habitats in an Arctic glacial fjord. Marine Ecology Progress Series 615: 205-220.

Hobbs RC, Reeves RR, Prewitt JS, Desportes G, Breton-Honeyman K, Christensen T, Citta JJ, Ferguson SH, Frost KJ, Garde E, Gavrilo M, Ghazal M, Glazov DM, Gosselin J-F, Hammill M, Hansen RG, Harwood L, Heide-Jørgensen MP, Inglangasuk G, Kovacs KM, Krasnova VV, Kuznetsova DM, Lee DS, Lesage V, Litovka DI, Lorenzen ED, Lowry LF, Lydersen C, Matthews CJD, Meschersky IG, Mosnier A, O’Corry-Crowe G, Postma L, Quakenbush LT, Shpak OV, Skovrind M, Suydam RS og Watt CA (2020). Global review of the conservation status of monodontid stocks. Mar. Fish. Rev. 81 (3-4): 1-53.

International Council for the Exploration of the Sea (ICES) (2019). ICES/NAFO/NAMMCO Working Group on Harp and Hooded Seals (WGHARP). ICES Sci Rep 1:72. doi: 10.17895/ices.pub.5617.

Kovacs KM, Lydersen C, Vacquié-Garcia J, Shpak O, Glazov D og Heide-Jørgensen MP (2020). The endangered Spitsbergen bowhead whales’ secrets revealed after hundreds of years in hiding. Biology Letters: 20200148.

Kovacs KM, Belikov S, Boveng P, Desportes G, Ferguson S, Hansen R, Laidre K, Stenson G, Thomas P, Ugarte F og Vongraven D (2021). 2021 State of the Arctic Marine Biodiversity Report (SAMBR) Update: 2021 State of the Arctic Marine Biodiversity Report (SAMBR) Update: Marine Mammals. Technical Report. Conservation of Arctic Flora and Fauna International Secretariat: Akureyri, Iceland.

Kvie KS, Heggenes J, Bårdsen B-J og Røed KH (2019). Recent large-scale landscape changes, genetic drift and reintroductions characterize the genetic structure of Norwegian wild reindeer. Conservation Genetics, 20, 1405–1419.

Laidre KL, Stern H, Kovacs KM, Lowry L, Moore SE, Regehr EV, Ferguson SH, Wiig Ø, Boveng P, Angliss AP, Born EW, Litovka D, Quakenbush L, Lydersen C, Vongraven D og Ugarte F (2015). A circumpolar assessment of Arctic marine mammals and sea ice loss, with conservation recommendations for the 21st century. Conservation Biology 29 : 724-737

Leonard D og Øien N (2020a). Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Norwegian Shipboard Surveys Conducted in 2014–2018. NAMMCO Scientific Publications 11. https://doi.org/10.7557/3.4694

Leonard D og Øien N (2020b). Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Two Multiyear Surveys Conducted by Norwegian Vessels between 2002–2013. NAMMCO Scientific Publications 11. https://doi.org/10.7557/3.4695

Lone K, Merkel B, Lydersen C, Kovacs KM og Aars J (2017). Sea ice resource selection models for polar bears in the Barents Sea subpopulation. Ecography 41(4): 567-578.

Mattilsynet og Miljødirektoratet (2021). Mål, strategi og tiltak for håndtering av skrantesjuke i Norge etter positivt funn på Hardangervidda september 2020.

Mattisson J og Brøseth H (2020). Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2020. NINA Rapport 1874. Norsk institutt for naturforskning.

Mattisson J, Brøseth H og Nilsen EB (2020a). Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2020. NINA Rapport 1846. Norsk institutt for naturforskning.

Mattisson J, Höglund L og Brøseth H (2020b). Bestandsovervåking av jerv i 2020. Inventering av järv 2020. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia.Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. 3-2020. 30 s.

MOSJ (2019). MOSJ (Environmental Monitoring of Svalbard and Jan Mayen). Walrus. https://www.mosj.no/en/fauna/marine/walrus-population.html Lastet ned 16. juni 2021

MOSJ (2021). Monitoring of Svalbard and Jan Mayen. https://www.mosj.no/en/fauna/marine

Nilssen KT, Bjørge A og Biuw M (2020). Status for kystsel - Anbefaling av jaktkvoter 2021.Rapport Havforskningsinstituttet.

Pacifici M, Santini L, di Marco M, Baisero D, Francucci L, Marasini DG, Visconti P og Rondinini C (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94

Pedersen HC, Follestad A, Lorentsen S-H, Nilsen EB og Stokke BG (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.

Pedersen S og Pedersen HC (2012). Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapsstatus. Nina Rapport 886: 1-41.

Pedersen S, Odden M og Pedersen HC (2017). Climate change induced molting mismatch? Mountain hare abundance reduced by duration of snow cover and predator abundance. Ecosphere 8(3):e01722. 10.1002/ecs2.1722

Pike DG, Gunnlaugsson T, Desportes G, Mikkelsen B, Víkingsson GA og Bloch D (2019). Estimates of the Relative Abundance of Long-Finned Pilot Whales (Globicephala Melas) in the Northeast Atlantic From 1987 to 2015 Indicate No Long-Term Trends. NAMMCO Scientific Publications 11. https://doi.org/10. 7557/3.4643

Pike DG, Gunnlaugsson T, Mikkelsen B, Halldórsson SD, Víkingsson GA, Acquarone M og Desportes G (2020). Estimates of the Abundance of Cetaceans in the Central North Atlantic from the T-NASS Icelandic and Faroese Ship Surveys Conducted in 2007. NAMMCO Scientific Publications 11. https://doi.org/10.7557/3.5269

Storrie L, Lydersen C, Andersen M, Wynn RB og Kovacs KM (2018). Determining the species assemblage and habitat use of cetaceans in the Svalbard Archipelago, based on observations from 2002-2014. Polar Research 37: 1463065.

Taylor BL, Chivers SJ, Larese J og Perrin WF (2007). Generation length and percent mature estimates for IUCN assessments of cetaceans. Administrative Report LJ-07-01. National Marine Fisheries Service

van Dijk J, Rød-Eriksen L, Hamre Ø og May R (2021). Kartlegging av oterfallvilt, oppdatering av otertetthetsindeks, og kartlegging av oterforekomst i Norge 2016–2020. NINA Rapport 1942. Norsk institutt for naturforskning. 28 s.

Vacquié-Garcia J, Lydersen C, Marques TA, Aars J, Ahonen H, Skern-Mauritzen M, Øien Ø og Kovacs, KM (2017). Late summer distribution and abundance of ice-associated whales in the Norwegian High Arctic. Endangered Species Research 32: 59–70, 2017, doi: 10.3354/esr00791.

Vacquié-Garcia J, Lydersen C, Marques TA, Andersen M og Kovacs KM (2020). First abundance estimate for white whales (Delphinapterus leucas) in Svalbard, Norway. Endangered Species Research 41: 253-263.

VKM, Ytrehus B, Asmyhr MG, Hansen H, Mysterud A, Nilsen EB, Strand O, Tranulis MA, Våge J,  Kapperud G, Madslien K, Rueness EK og Wasteson Y (2021). Handlingsrommet etter påvisning av skrantesyke (Chronic Wasting Disease) på Hardangervidda – grunnlag for fremtidige forvaltningsstrategier. Vitenskapelig uttalelse fra Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø. VKM Rapport 2021:01, ISBN: 978-82-8259-355-7ISSN: 2535-4019. Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM), Oslo, Norway.

Wabakken P, Svensson L, Maartmann E, Nordli K, Flagstad Ø og Åkesson M (2020). Bestandsovervåking av ulv vinteren 2019-2020. Inventering av varg vintern 2019-2020. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien 1-2020. 55 s.