Slik flyter data i Artsdatabanken
Flere millioner kartfestete funn av arter og store mengder nøkkelinformasjon om arter går inn og ut av Artsdatabanken hvert år. Hvem leverer dataene, hvordan bearbeider vi dem, og hvem er sluttbrukeren?
- Innhold
- Hvem leverer dataene?
- Hvem bruker dataene fra Artsdatabanken?
- Hvordan høster Artsdatabanken data?
- Hvordan «foredles» og lagres dataene?
Artsdatabanken skal forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter og naturtyper. Det får vi til ved hjelp av gode systemer for dataflyt og spesialtilpassede IT-løsninger.
Artsdatabanken fungerer på mange måter som en «foredler» av data om naturmangfold: vi tar imot data fra svært mange kilder (både nasjonale og internasjonale), og bearbeider dataene slik at de skal passe forskjellige behov. Sluttproduktene er kartløsninger, rødlister og fremmedartsvurderinger og systemer/infrastrukturer som brukes av blant annet forvaltning, næringsliv og forskning.
Hvem leverer dataene?
Dataene i Artsdatabanken kommer fra svært mange forskjellige kilder, og vi samarbeider tett med flere biologiske fagmiljø for å bygge en god faglig og teknisk infrastruktur for dataflyten.
Alle naturhistoriske museer i Norge og biologiske forskningsmiljø er bidragsytere, samt en rekke konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner. I tillegg er det mange som bidrar med sin fagkompetanse i de nasjonale risikovurderingene Artsdatabanken er ansvarlig for å gjennomføre.
Gjennom Artsobservasjoner.no bidrar også allmennheten med sin kunnskap om arter i Norge.
Hvem bruker dataene fra Artsdatabanken?
Artsdatabanken en kilde til kunnskap om naturmangfold for alle. En av våre hovedmålgrupper er imidlertid forvaltningen i Norge. Gjennom informasjonen som finnes på Artsdatabankens nettsider og publikasjoner som presenterer rødlister for arter og naturtyper og risikovurdering av fremmede arter, gir vi denne målgruppen kunnskapsbasert informasjon om naturmangfoldet i Norge.
I tillegg utvikler vi flere løsninger som kan brukes av alle som ønsker å formidle informasjon fra Artsdatabanken. Dette i form av API-er (der man får tilgang til Artsdatabankens data i et format som gjør at de kan brukes i andre systemer, og tilrettelegges for brukerens behov) og miniprogrammer/widgets (et kikkehull inn i Artsdatabanken, slik av vårt innhold kan vises «direkte» på andre nettsider).
Hvordan høster Artsdatabanken data?
Artsdatabanken høster data fra flere eksterne kilder. De fleste dataene høstes elektronisk fra ulike databaser hver natt, og mange av disse dataene ligger hos naturhistoriske museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner. Noen data registreres også direkte i våre systemer. Det kan dreie seg om navnelister eller informasjon fra fageksperter knyttet til rødlistevurderinger av arter og naturtyper eller fremmedartsvurderinger. I slike tilfeller utvikler vi egne «inndataportaler» slik at fagekspertene kan legge inn data direkte.
En annen tjeneste for høsting av data, er Artsobservasjoner. Her bidrar den naturinteresserte allmennhet og frivillige organisasjoner med stedfestede data.
Gå til:
Hvordan «foredles» og lagres dataene?
Artsdatabanken har to store databaser rettet mot sluttbrukere. Den ene – Artskart – er optimalisert for å håndtere geografiske data. Artskart henter data direkte fra 122 primærdatabaser hos 34 institusjoner i Norge . Hit kommer også data fra Artsobservasjoner.
Den andre databasen tar seg av alle andre typer data om arter og naturtyper. Mange av produktene og tjenestene vi leverer, er basert på at informasjon fra de to databasene kobles sammen.
Fordelene med at dataene fra kildedatabasene også lagres i de store databasene i Artsdatabanken, er at dataene enklere og raskere kan hentes til sitt bruk.
I tillegg til de dataene som samles inn automatisk i Artsdatabanken, får vi også inn mye informasjon gjennom de kunnskapsbaserte utredningene vi er ansvarlige for å gjennomføre.