Øyenstikkere
Odonata

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Referanser

Øyenstikkerne (Odonata) tilhører de mest opprinnelige gruppene av insekter og forløperne til dagens arter opptrådte allerede for rundt 300 millioner år siden. De deles inn i to hovedgrupper (underordener); Zygoptera (vannymfer), og Anisoptera (egentlige øyenstikkere). Øyenstikkerne har ufullstendig forvandling, det vil si at det voksne insektet utvikler seg direkte fra larver, som ligner det voksne stadiet. Larvene til alle de norske artene lever i ferskvann, både stillestående og rennende. Rødlisteartene lever i mange ulike habitater som innsjøer, dammer, elver og større bekker. De fleste er utbredt i lavlandet i Sørøst-Norge, mens én art er påvist kun i Finnmark. De siste års klimaendringer med økte temperaturer har medført at mange arter har ekspandert sine leveområder nordover i Europa.

Øyenstikkerne har generelt stor spredningsevne, spesielt enkelte arter av Anisoptera, som for eksempel Hemianax ephippiger og arter innen slekta Libellula, som ofte blir funnet langt utenfor hovedutbredelsesområdet. Ikke sjelden blir øyenstikkere registrert langt til havs som f.eks. på oljeplattformer eller på øyer der det ikke finnes reproduserende individer, som for eksempel på Island.

Kunnskapsgrunnlaget

Vår kjennskap til øyenstikkerne, særlig med hensyn til utbredelse, er relativt god fordi dette er en insektgruppe som får mye oppmerksomhet fra naturinteresserte. Når det gjelder effekten av ulike typer påvirkning, for eksempel forurensing og arealendring, er kunnskapsgrunnlaget imidlertid mangelfullt. Sentrale kilde med hensyn til habitattilknytning har vært Olsvik og Dolmen (1992) og Askew (2004), samt egne observasjoner. Øyenstikkerne er en av de få insektgruppene hvor vi har litt data på bestandsstørrelser. Grunnlaget for beregning av bestandsstørrelse er basert på telling av exuvier (tomme larveskall) og larver. Artskart (Artsdatabanken 2015) har vært en sentral kilde med hensyn til utbredelse, men enkelte funn har det ikke vært mulig å sjekke fordi de mangler belegg. Vi har likevel valgt å inkludere de fleste av disse funnene i vurderingene, men enkelte åpenbare feil er kuttet ut.

Bortsett fra overvåking gjennom 3Q-programmet av gårdsdammer og bekker i jordbrukets kulturlandskap (Pedersen og Stokstad, 2012, Stokstad 2014) er konkret tallgrunnlag mht. arealendringer for andre ferskvannsmiljø dårlig. Rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011) har imidlertid vært sentral ved vurdering av nedgang i areal/kvalitet på habitat.

Avgrensninger og definisjoner

Øyenstikkere ble også vurdert i Norsk rødliste 2006 og 2010, og i tidligere Rødlister fra 1992 og1998. Totalt er 50 arter observert i Norge til nå, og av disse er 46 arter rødlistevurdert. Tre av artene som ikke er vurdert, Aeshna serrarta, Anax imperator og Hemianax ephippiger har neppe reproduserende bestander i Norge og anses foreløpig som tilfeldige gjester. Den fjerde arten, Ischnura pumilio, ble påvist for første gang i Norge i 2012, både med voksne og laver. Det er imidlertid tvilsomt om arten har hatt reproduserende bestander sammenhengende i mer enn 10 år. Disse fire artene er derfor plassert i kategorien ikke egnet NA.

Etter retningslinjene til IUCN er artene vurdert med utgangspunkt i en 10 års-periode. Det oppgitte mørketallet er et anslag basert på artens kjente forekomstareal, kombinert med antatt areal som arten vil kunne påtreffes i og hvor godt undersøkt både arten og habitattypen er. 

Antall rødlistearter

Av 46 vurderte arter er åtte arter (17 %) oppført på Rødlista 2015 som sårbar VU eller nær truet NT.

Årsak til rødlisting

De fleste øyenstikkerne er rødlistet etter B-kriteriet, begrenset forekomstareal eller utbredelsesområde i kombinasjon med underkriteriene pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat og/eller fragmentering. Nedgang i habitatet skyldes først og fremst igjenfylling og/eller forurensning av dammer og bekker i jordbrukets kulturlandskap. Selv om antallet gårdsdammer har økt på landsbasis har det vært en nedgang i lavlandet på Østlandet (Pedersen og Stokstad 2012). Drenering og nedbygging av myr kan også være en trusselfaktor i enkelte tilfeller. For de fleste rødlisteartene er i tillegg hoveddelen av bestanden vurdert som fragmentert. Fire arter har spesielt små populasjoner og har D1 (antall reproduserende individ)som gjeldende kriterium.

Endringer fra 2010 til 2015

Antall arter som er vurdert i 2015 sammenlignet med 2010 har økt fra 45 til 46. Den nye arten som er vurdert er Aeshna mixta, der det første funnet ble gjort på slutten av 60-tallet (Bergen Museum, materiale fra Vestfold). Dette funnet var imidlertid ikke (korrekt) artsbestemt før ei god stund etter at arten dukket opp flere steder i Sørøst-Norge fra 2004. Den er siden registrert reproduserende på en rekke steder på Øst- og Sørlandet, og er trolig i spredning. Antall rødlistearter har gått ned fra 16 (36 %) til 8 (17 %) fra 2010 til 2015, mens antall truete arter er redusert fra 10 (22 %) til 5 (11 %) i samme periode. Hovedårsaken til nedgangen er at mange av artene er vanligere enn tidligere antatt og flere av dem er i spredning. Den økte spredning settes i sammenheng med økende temperaturer i forbindelse med klimaendring. Det gjenstår imidlertid å se om artene vil etablere seg med reproduserende populasjoner i nye områder over tid, eller om denne ekspansjonen er midlertidig.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Gaute Kjærstad (leder), Tor Erik Eriksen, Trond Andersen, Hans A. Olsvik og John E. Brittain. Hans A. Olsvik har hatt hovedansvaret for vurdering av øyenstikkerne. Hallvard Holtung har bidratt med data og innspill til vurderingene.

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6

Askew DD (2004) The dragonflies of Europe. Haley Books, Colchester

Lindgaard, A. og Henriksen, S (red.) (2011) Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim

Olsvik H, Dolmen D (1992) Distribution, habitat and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norvegica Serie B. 39: 1-21

Pedersen C, Stokstad G (2012) Gårdsdammer – viktige biotoper. Fakta fra Skog og landskap 11/12

Stokstad G (2014) Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap. Status og utvikling. Rapport fra Skog og landskap 07/14