Mangefotinger
Myriapoda

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Referanser

I Norge har vi 85 arter av mangefotinger; 38 arter av tusenbein, 25 skolopendere, 14 fåfotinger og 8 arter av dvergfotinger. Av disse er 66 arter stedegne. De fleste er landlevende (terrestriske), mens noen få er knyttet til den marine strandsonen. Mangefotingene lever for det meste i og på jordbunnen og foretrekker mørket. Typisk leveområde for artene på Rødlista er varmekjær og rik edelløvskog i Sørøst-Norge. Spredningsevnen er generelt begrenset for alle artene.

Tusenbein lever i hovedsak av dødt plantemateriale. Fordi de har en hard hud (kutikula) som inneholder kalk, er de oftest å finne der det er tilgang på kalk, og særlig i fuktig løvskog. Tusenbein finnes i det meste av Norge, men de er enda ikke påvist i Finnmark. Generasjonslengden er for det meste ukjent og kan variere fra ett til 10 år.

Skolopendere er hurtigspringende rovdyr med karakteristiske giftklyper (maxillipeder). Generasjonslengden er vanligvis 2 - 3 år. De kan finnes i ulike naturtyper og er representert i alle fylker i Norge.

Fåfotinger er svært små, 0,5 - 2 mm. De lever for det meste godt skjult, 10 - 20 cm ned i porrøs jordbunn, men en art finnes også i sandyner. De er vanskelig å finne. Generasjonslengden er vanligvis 2 - 3 år som hos skolopendere.

Dvergfotinger er litt større enn fåfotinger, 2 - 9 mm, men små i forhold til tusenbein og skolopendere.  De lever av variert organisk materiale i jordbunnen. Av de 8 arter som er registrert i Norge, er tre vanskelig å skille fra hverandre. Hos dvergfotinger har vi liten kunnskap om generasjonslengden, men den kan være opp til 7 år hos enkelt arter.

Kunnskapsgrunnlaget

Mens kunnskapen om tusenbein og skolopendere er relativt god, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt for fåfotinger og dvergfotinger, både i Norge og i verden for øvrig.   Kunnskap om artenes utbredelse er hovedsakelig basert på følgende publiserte data; Scheller (1998), Andersson mfl. (2005, 2013).  Supplerende informasjon er hentet fra Ellingsen (1897, 1910), Leinaas (1974), Scheller (2014), Olsen mfl. (2014) og Andersson mfl. (2008), samt troverdig informasjon fra Artskart (Artsdatabanken 2015). 

Avgrensninger og definisjoner

Av de 85 kjente artene av mangefotinger er 63 arter rødlistevurdert. Totalt er 11 arter antatt å være introduserte, eller det er veldig usikkert om de har fast bestand i Norge. Disse er ført til kategorien ikke egnet NA. I tillegg er 10 arter kategorisert til ikke vurdert NE på grunn av uklar taksonomi og manglende kunnskapsgrunnlag. Mangefotingene har vanligvis kort generasjonstid og vurderingsperioden som benyttes for rødlistevurdering er 10 år etter IUCN sine kriterier.

Fastsettelsen av mørketall er basert på kunnskap om artenes habitat, forekomsten av tilgjengelig habitat og substrat, og på artens potensielle utbredelse. 

Antall rødlistearter 

Av 63 vurderte arter står 14 på Rødlista 2015. En art er vurdert til sterkt truet EN, en til sårbar VU  og sju til  nær truet NT.  Fem arter er vurdert til kategori datamangel DD på grunn av kunnskapsmangel.

Årsak til rødlisting

De fleste er rødlistet på grunnlag av kriterium B2 forekomstareal i kombinasjon med underkriteriene a(ii) få lokaliteter og  b(iii) pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat. Leveområdene er ofte små og lokale, og utsatt for ulike habitatpåvirkninger. Utbygging, skoghogst, uttak av død ved, eller avvirkning av spesielle treslag utgjør de viktigste påvirkningsfaktorene for rødlisteartene i denne gruppen. 

Endringer fra 2010 til 2015

Antallet arter som er rødlistet er det samme i 2015 som det var i 2010. To arter får imidlertid endret kategori, Scleropauropus lyrifer fra sårbar VU til nær truet NT og Thalassisobates littoralis fra NT til sterkt truet EN. Endringen skyldes mer kunnskap om artene og hvilke trusler de er utsatt for.

Ekspertkomité

Ekspertkomiteen besto av Per Djursvoll (leder).

Referanser

Andersson G, Meidell BA, Scheller U, Winqvist J-Å, Osterkamp Madsen M, Djursvoll P, Budd G, Gärdenfors U (2005) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala, Sverige

Andersson G, Djursvoll P, Scheller U (2008) Katalog över Nordens mångfotingar. [Catalogue of Myriapoda in the Nordic countries]. Entomologisk Tidskrift 129: 173-190

Andersson G, Djursvoll P, Scheller U (2013) En uppdatering av “Katalog över Nordens mångfotingar”. [An update of 'Catalogue of Myriapoda in the Nordic countries’]. Entomologisk Tidskrift 134(3): 149-152

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6 

Ellingsen E (1897) Mere om norske Myriopoder. Forhandlinger i Videnskaps-Selskabet i Christiania 1896 4: 1-12

Ellingsen E (1910) IV Myriopoda und Pseudoscorpiones. I: Strand (red.) Neue Beiträge zur Arthropoden-Fauna Norwegens. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 48: 344-347

Leinaas HP (1974) Symphyla and Pauropoda from two coniferous forests in South Norway. Norsk entomologisk tidskrift 21: 161-166

Olsen KM, Lock K, Scheller U (2014) Norwegian Symphyla. Norwegian Journal of Entomology. 61: 91-98

Scheller U (1998) The Pauropoda of Norway. Fauna Norvegica Serie B 45: 1-10

Scheller U (2014) New records of Pauropoda (Myriapoda) with descriptions of new taxa. Zootaxa 3866: 301-332