Leddormer
Annelida

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Referanser

Flerbørstemark er en artsrik gruppe i Norge. Det er kjent mer enn 700 arter i norske farvann, fordelt på omlag 85 familier. En tidligere oversikt viser 612 registrerte arter i norske kystfarvann (Holthe og Brattegard 2001). En del flere har kommet til senere, og i tillegg er flere arter bare funnet på kontinentalsokkelen og i dyphavsområder. Alle flerbørstemarker i Norge er marine og majoriteten er bentiske (bunnlevende). Flerbørstemark er en gruppe med stor variasjon i morfologi, biologi og økologi. Innenfor selv nært beslektete grupper finnes det arter med store ulikheter når det gjelder levested, reproduksjonsstrategi og ernæringsbiologi. Flerbørstemark er spesielt godt representert på sedimentbunner (sand, mudder, leire), hvor de utgjør en av hovedgruppene av organismer, både med hensyn til antall arter og individmengder. Gravende arter på sedimentbunner bidrar til å omlagre bunnmaterialet og pumpe vann som er nødvendig for å holde bunnmiljøet friskt. Majoriteten av flerbørstemarkene forekommer på vidt utbredte bunntyper i havet som er likeartede over store områder og hvor det er få spredningshindre. Artene finnes derfor naturlig over store områder. Grovt sett deles artene ofte i sørlige former, som har nordgrense for utbredelsen i norske farvann, nordlige former med sørgrense i norske farvann, og vanlig forekommende arter som finnes både i syd og nord (Brattegard og Holthe 1997, 2001). For disse artene vil det være få faktorer som kan føre til nedgang i bestand eller utbredelsesområde, bortsett fra økning i havtemperatur ved klimaendringer som kan begrense forekomsten av nordlige arter (Oug mfl. 2010). Et mindretall arter, så langt vi kjenner til, er knyttet til spesielle habitater med begrenset forekomst i Norge og som derfor vil ha risiko for tilbakegang dersom habitatet endres (Oug mfl. 2007). Eksempler på slike arter er Alkmaria romijni som bare finnes i brakkvannsområder, Pectinaria granulata som er en arktisk art knyttet til lokale kaldtvannsmiljøer i Nord-Norge, og flere arter som er knyttet til korallrev.

Fåbørstemark utgjør en gruppe på om lag 115 arter som er representert både i ferskvannsmiljøer, på land og i marint miljø. I terrestriske økosystemer er meitemark (Lumbricidae) og enchytraeider (Enchytraeidae) de mest kjente og mest artsrike familiene av fåbørstemark. Mens meitemarkfaunaen er undersøkt både i dyrka jord og i naturlige økosystemer (Stöp-Bowitz 1969, Norges forskningsråd 2010), er enchytraeidene bare undersøkt i skogsjord og naturlige økosystemer (Abrahamsen 1968, 1972). I vann lever artene i ulike typer sedimenter hvor de er viktige for bioturbasjon. En av meitemarkartene, Eiseniella tetraedra, har et levesett mer knyttet til ferskvann, men er i denne sammenheng inkludert blant de landlevende meitemarkene.

Iglene, med ca. 30 arter i Norge, er i stor grad parasitter. Marine igler er parasitter på fisk. Selv om artene er til dels godt kjent, er kunnskapen mangelfull med tanke på total diversitet og utbredelse (Karlsbakk 2005). For iglene som lever i ferskvann er det relativt god kunnskap etter nyere undersøkelser av et større materiale samlet inn over en lengre tidsperiode (Økland og Økland 2008, 2009). Dette inkluderer økologiske forhold for mange av artene, men fortsatt er det manglende kunnskap for enkelte arter. Mange av artene er blodsugende parasitter på pattedyr, fisk, amfibier og fugl. Kunnskapen om mange av artenes geografiske utbredelse er forholdsvis god.

Blant leddormene er langt de fleste artene ettårige, noen få har generasjonslengde som er 2-3 år, noen svært få kan ha noe lengre generasjonslengde.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om de ulike artsgruppene av leddormer i Norge er varierende. Det er størst kunnskapsmangel om arter i marint miljø, hvor også artsrikheten er størst. Enkelte undergrupper av flerbørstemark er godt kjent, mens det for andre grupper praktisk talt ikke finnes informasjon. Innen flere relativt store undergrupper er taksonomien dårlig utredet, med den følge at data om arter og deres utbredelse er mangelfull og upålitelige. Gjennom nyere miljøundersøkelser, spesielt i overvåkingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, er det framkommet mye ny faunistisk informasjon om artene på bløtbunn. Hardbunn har vært lite undersøkt, i stor grad på grunn av mangel på egnet metodikk. I tillegg er det lite kunnskap fra dypområdene i Norskehavet og Skagerrak (Oug mfl. 2007). Her har det bare vært spredt prøvetaking fra norsk side, og det som finnes er i stor grad av eldre dato. Selv om det gjennom pågående forsknings- og kartleggingsprosjekter kommer mer informasjon fra disse områdene (Buhl-Mortensen mfl. 2010), er det stor kunnskapsmangel fra betydelige norske sjøområder. Det foreligger nyere taksonomisk-faunistiske arbeider for noen få grupper (f.eks. Holthe (1986) for terebellomorfe familier og Pleijel (1993) for familien Phyllodocidae), men ellers er det meste av artskunnskapen spredt i taksonomiske spesialartikler som hver behandler enkeltarter eller mindre grupper.

For flerbørstemark har det viktigste referansegrunnlaget for vurdering vært artskatalogen i Holthe og Brattegard (2001) som gir rapporterte funn i sektorer langs norskekysten. For mange familier har det også vært benyttet taksonomisk litteratur med beskrivelser og revisjoner av arter. I tillegg har databasen over bunnfauna innsamlet ved overvåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel vært benyttet til å supplere informasjon om utbredelse (MOD 2006). 

Fåbørstemark er en gruppe med varierende grad av kunnskap. For meitemark er kunnskapen god. Fåbørstemark i familien Enchytraeidae er derimot dårlig kjent, der vi ikke vet hvor mange eller hvilke arter vi har. Abrahamsen (1968) anga 36 arter, og senere undersøkelser ga funn av flere arter som ikke var kjent fra Norge (Abrahamsen 1969, 1972, Klungland og Abrahamsen 1981). Totalt er omlag 50 arter kjent fra Norge. Kunnskapen om artene blant fåbørstemark er derimot varierende fra ulike deler av landet, slik at det for enkelte områder er mangel på kunnskap om utbredelse. Spesielt gjelder dette for Nord-Norge. Utbredelsen til norske meitemarker har vært betraktet som ufullstendig kjent, og har stort sett vært basert på et begrenset antall funn (Støp-Bowitz 1969, Strand mfl. 1978, Olsen 1978, Haraldsen og Engelstad 1994). En god oversikt over systematikk og utbredelse for meitemark ble presentert av Støp-Bowitz (1969), som sammen med flere uavhengige kilder har oppgitt tallet på norske arter av meitemark til å være 19. Et nylig avsluttet prosjekt gjennom Artsprosjektet har påvist at det finnes flere arter meitemark i Norge, slik at det totale antallet nå er 25 kjente arter. Fem av disse artene er kryptiske og det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon annet enn at de er registrert som en del av faunaen. Artsprosjektet sammen med Forskningsrådets forskningskampanje i 2010, med mobilisering av skoleelever som dokumenterte meitemark i sitt nærmiljø over hele landet (Norges forskningsråd 2010), har bidratt med mye ny kunnskap om utbredelse og forekomst for mange av meitemarkartene. Gjennom forskningskampanjen økte registreringene av verifiserte funn av meitemark i Artskart (Artsdatabanken 2015) fra 106 til 650 funn. Materialet fra Forskningskampanjen utgjør derfor hovedtyngden av funnene i Artskart, men representerer fortsatt en liten del av kunnskapsgrunnlaget om utbredelse av meitemark i Norge siden eldre vitenskapelig publiserte undersøkelser ikke er lagt inn. Fortsatt er det slik at det er utfordringer med kunnskapsgrunnlaget for flere av artene, der arter med bare én eller noen få kjente forekomster regnes som innførte via menneskelig aktivitet. Selv med større kunnskap er det fortsatt grunn til å tro at det er betydelig underrapportering for flere arter som trolig er vanlige i hele landet. I ferskvannsmiljø er det registrert 50 arter i Norge, men antallet er sannsynligvis høyere da arter i familien Enchytraeidae bare er identifisert til slektsnivå (Sloreid og Bremnes 1996). For mange av artene gjelder også her at kunnskapen er til dels dårlig for utbredelse og forekomst, da det som er kjent er basert på relativt få undersøkelser. Kunnskapen om marine fåbørstemark er svært mangelfull, og disse er i stor grad basert på enkeltfunn. Det er bare kjent 39 arter marine fåbørstemark (Erséus og Brattegard 2001).

Igler er en liten gruppe der kunnskapsgrunnlaget er varierende. Kunnskapen om marine igler er basert på få undersøkelser, og de funn som er gjort har ikke en fullverdig geografisk dekning. Det er rapportert 12 arter i norske farvann (Karlsbakk 2005). Kunnskap om igler i ferskvann har fått et løft de siste årene gjennom flere publiserte arbeider (Økland og Økland 2008, 2009, 2010), der mye kunnskap er presentert og summert opp gjennom omfattende innsamlinger. Imidlertid er mesteparten av disse resultatene basert på funn gjort på 1960- og 70-tallet. Det finnes 16 arter i norsk fauna (Dolmen 1996, Økland og Økland 2008).

Krokbærende pølseormer er en liten gruppe leddormer der det bare er kjent fem marine arter fra norske farvann. Gruppen er ikke studert siden 1930-tallet i norske farvann. Artenes forekomst og utbredelse er dårlig kjent. Det savnes systematiske innsamlinger i nyere tid.

Avgrensninger og definisjoner

I dette arbeidet er bare arter som er kjent fra fastlandet av Norge og sjøområdene omkring tatt med. For de marine artene omfatter dette kystområdene og norsk økonomisk sone.

Med det foreliggende kunnskapsgrunnlaget for leddormer har det vært nødvendig å velge ut undergrupper for rødlistevurdering. Av over 600 registrerte flerbørstemark i norske kystfarvann er 203 arter rødlistevurdert, det vil si om lag 29 % av de kjente artene. Av fåbørstemark i ferskvann er 47 av 48 kjente arter vurdert, og for meitemark er, 16 av 20 arter (80 %) vurdert. Alle iglene som lever i ferskvann er vurdert. Marine igler, marine fåbørstemark og krokbærende pølseormer er ikke behandlet. Disse gruppene ble heller ikke rødlistevurdert i 2006 og 2010.

Ved utvelgelse av flerbørstemark for vurdering har vi valgt å bruke familie som prioriteringsnivå. Dette er det systematisk sett mest stabile nivået hos flerbørstemark, og det taksonomiske nivået spesialistene ofte har jobbet med. Bare noen få familier er godt kjent, og det ble derfor satt som krav at det skal være tilstrekkelig kunnskap om et klart flertall av artene i de familiene som ble valgt ut. Det er flere grunner til at kunnskapen er utilstrekkelig for familier som ikke er behandlet: 1) stor grad av uklar artssystematikk (f.eks. Lumbrineridae, Cirratulidae), 2) manglende ekspertise, betydelig underrapportering og få pålitelige registreringer (f.eks. Syllidae), 3) hovedsakelig eldre data, lite datagrunnlag fra siste 50-årsperiode (f.eks. Polynoidae, underfamilien Spirorbinae i Serpulidae) og 4) tidkrevende og arbeidsintensiv identifisering og dermed underrapportering (f.eks. Dorvilleidae, Paraonidae). For svært mange av familiene som ikke er vurdert gjelder flere av disse punktene. Utvalget av grupper er det samme som ved Rødlista 2010.

For fåbørstemark i ferskvann er alle arter vurdert, med unntak av familien Enchytraeidae. All tilgjengelig og kjent informasjon fra ulike inventeringer og enkeltfunn er lagt til grunn for vurderingene. Dette er delvis eldre informasjon. Blant meitemark er alle 20 navngitte arter det foreligger informasjon om vurdert. En del eldre informasjon som tidligere har utgjort kunnskapsgrunnlaget er supplert med ny kunnskap som delvis enda ikke er publisert. Alle iglene i ferskvann er vurdert.

Vurderingsperioden som er benyttet er i størst mulig grad holdt innenfor siste tiårsperiode, men i enkelte tilfeller har det vært nødvendig å hente informasjon fra eldre kilder. I disse tilfellene har vi forutsatt at den tilgjengelige informasjonen fortsatt er gyldig. Mørketall for forekomstareal og utbredelse er satt ut fra kunnskap om tilgjengelig aktuelt habitat. For mange naturtyper er dette dårlig kartlagt slik at det også har vært nødvendig å basere seg på et erfaringsgrunnlag.

Totalt ble 336 arter behandlet. Av disse er åtte arter plassert i kategorien ikke vurdert NE på grunn av uklar artssystematikk. I alt er 46 arter er plassert i kategorien ikke egnet NA. Fire arter av meitemark er innført eller de har ikke dokumenterte bestander i Norge. Disse er gitt kategorien ikke egnet. En art av fåbørstemark i ferskvann er også plassert i kategorien ikke egnet da den ikke har dokumentert forekomst i Norge. De øvrige artene i kategorien er flerbørstemark som ikke har dokumentert forekomst eller reproduserende bestand i norske farvann.

Antall rødlistearter 

Blant leddormene ble 18 arter rødlistet. To arter er vurdert til sårbar VU, to til nær truet NT og de øvrige 14 ble plassert i kategorien datamangel DD. Dette utgjør henholdsvis 0,7 %, 0,7 % og 5,0 % av de vurderte artene. Av de 282 artene som er vurdert ble 264 betraktet som vanlig forekommende og vurdert til livskraftig LC. 

Årsak til rødlisting

Flerbørstemarken Pectinaria granulata, VU, er rødlistet etter B2-kriteriet, begrenset forekomstareal, i kombinasjon med underkriteriene få lokaliteter,  pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat, og i antall reproduserende individ. Artens særegne habitat med svært kaldt bunnvann er bare kjent fra få områder i Norge, og mørketallet er derfor lavt. Habitatet er potensielt utsatt for en fremtidig trussel gjennom klimaendringer som kan øke vanntemperaturen slik at kaldt bunnvann forsvinner. Habitatet arten lever i er i pågående nedgang som følge av påvirkning av kongekrabben, som beiter ned større arter på bløtbunn. Flerbørstemarken Alkmaria romijni, er også vurdert til kategorien sårbar, og arten er bare kjent fra brakkvann ved Øra, Fredrikstad. Det er ikke gjort funn av arten siden begynnelsen på 1970-tallet, men det er gjennomført vurdering i henhold til kriteriesystemet i og med at det foreligger reelle trusler mot arten der den kan forekomme. Den anses å være trolig kraftig fragmentert da den i kraft av sin biologi har dårlig spredningsevne og har antatt små populasjoner, samt at brakkvannshabitater i seg selv er fragmentert. Arten er vurdert til kategori sårbar med bakgrunn i B2-kriteriet, begrenset forekomstareal, i kombinasjon med kraftig fragmentering, få lokaliteter og pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat. To arter er vurdert til NT, begge igler. Vorteiglen Glossiphonia verrucata er vurdert etter D2-kriteriet på grunn av få lokaliteter, og forekomsten er truet av nedbygging eller regulering. Blodiglen Hirudo medicinalis er vurdert til NT etter B2-kriteriet, begrenset forekomstareal i kombinasjon med underkriteriet trolig kraftig fragmentert.

I alt 14 arter blant leddormene er gitt kategorien datamangel DD. I all hovedsak er grunnlaget for disse vurderingene mangelfull kunnskap om artenes utbredelse og forekomst. I tillegg er de kjente funnene fra habitater som er under potensiell negativ påvirkning. Artenes kategoriplassering blir derfor svært usikker og kan inkludere hele spekteret av mulige kategorier, fra livskraftig LC til kritisk truet CR. En mulighet for vurdering til en hvilken som helst kategori med noe mer kunnskap kan derfor ikke utelukkes.

Endringer fra 2010 til 2015

Antallet vurderte arter er tilnærmelsesvis det samme i 2015 (282 arter) som i 2010 (283 arter). Hvilke arter som er vurdert varierer derimot noe på grunn av taksonomiske endringer. I tillegg er flere nylig beskrevne arter eller arter oppdaget som nye for Norge vurdert for første gang.

Hovedtrenden fra Rødlista i 2010 til 2015 er at alle endringene har resultert i lavere rødlistekategorier, eller at arten har gått ut av Rødlista. Årsaken er større kunnskap om artene, og at det er strengere krav til at det skal finnes en plausibel trussel mot lokalitetene. Dette er i tråd med retningslinjene som er gitt for vurderingene. I tillegg er det i noen tilfeller en faktisk pågående nedgang i habitat eller populasjonsstørrelse. Antall arter i kategorien datamangel DD er redusert fra 26 i 2010 til 14 i 2015. Endret status, fra DD til livskraftig LC, skyldes at det er dokumentert flere funn av artene, slik at utbredelse og forekomst er større enn det som tidligere var kjent. Antall arter som er gitt kategorien ikke egnet NA har økt fra 39 i 2010 til 46 i 2015, fem av disse var gitt kategorien DD i 2010. Dette skyldes i all hovedsak at det er gjort en strengere vurdering med tanke på dokumentasjon om artene har etablerte forekomster i Norge.

Flerbørstemarken Pterocirrus nidarosiensis har endret kategori fra nær truet NT til LC. Dette skyldes noen flere funn men først og fremst mer kunnskap om artens habitat som er korallrev. Selv om korallrev er sårbare for ødeleggelser er det dokumentert en lang rekke flere korallrev slik at det er rimelig å slå fast at arten har større utbredelse enn tidligere antatt. Pectinaria granulata ble i 2010 vurdert som sterkt truet EN men er nå vurdert som sårbar VU med bakgrunn i ny kunnskap om bestanden og påvirkning på habitatet.

Iglen Calliobdella mammillata er parasitt på ferskvannsfisken lake. Den har endret kategori fra NT i 2010 til DD. Selv om det er gjort svært få funn er vertsorganismen vidt utbredt, og det kan ikke sies å være en trussel mot arten. Kunnskapen om artens utbredelse og forekomst er derimot svært mangelfull. Blodigla ble i 2010 gitt kategorien VU, men er nå vurdert til NT. Dette er skyldes ny tolkning av tidligere data, da det er lagt en strengere fortolkning til grunn for kvalitet på artens habitat. Med tanke på artens utbredelse langs kysten, tross spredte funn, er det ikke grunnlag for å dokumentere reduksjon og påvirkning av artens habitat alle lokaliteter den er funnet på.

Ekspertkomité

Ekspertkomiteen for leddormer har hatt seks medlemmer. Flerbørstemark er vurdert av Torkild Bakken (leder) og Eivind Oug. De limniske iglene er vurdert av Torkild Bakken og Dag Dolmen. Limniske fåbørstemark er vurdert av Svein-Erik Sloreid og Trond Bremnes. Meitemark er vurdert av Trond Knapp Haraldsen, her har Christer Erséus velvillig delt ny og ikke publisert informasjon fra sitt artsprosjekt om meitemark i Norge.

Referanser

Abrahamsen G (1968) Records of Enchytraeidae (Oligochaeta) in Norway. Meddelelser fra Det Norske Skogforsøksvesen 25: 205-230

Abrahamsen G (1969) Enchytraeus norvegicus sp. nov.: A new species of Enchytraeidae (Oligochaeta) from Norway. Nytt Magasin for Zoologi 17: 161-164

Abrahamsen G (1972) Ecological study of Enchytraeidae (Oligochaeta) in Norwegian coniferous soils. Pedobiologia 12: 26-82

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6 

Brattegard T, Holthe T (red.) (1997) Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. Utredning for DN1997-1

Brattegard T, Holthe T (red.) (2001) Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Oppdatering av utredning for DN 1997-1. Research report 2001-3

Buhl-Mortensen L, Hodnesdal H, Thorsnes T (red.) (2010) Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten: ny kunnskap fra MAREANO for økosystembasert forvaltning: Norges geologiske undersøkelse

Dolmen D (1996) Hirudinea Igler. I: Aagaard K, Dolmen D (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir, Trondheim, s. 80-82

Erséus C, Brattegard T (2001) Class Oligochaeta (Phylum Annelida). I: Brattegard T, Holthe T (red.) (2001) Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Oppdatering av utredning for DN 1997-1. Research Report 2001-3, s. 128-131

Haraldsen, TK, Engelstad F (1994) First time observations of the earthworm species Octolasion cyaneum (Savigny) and Aporrectodea rosea (Savigny) (Oligochaeta: Lumbricidae) in northern Norway. Fauna Norvegica Serie A 15: 45-46

Holthe T (1986) Polychaeta Terebellomorpha. Marine Invertebrates of Scandinavia 7: 1-194

Holthe T, Brattegard T (2001) Class Polychaeta (Phylum Annelida). I: Brattegard T, Holthe, T (red.) (2001) Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Oppdatering av utredning for DN 1997-1. Research Report 2001-3, s. 89-127

Karlsbakk E (2005) Occurence of leeches (Hirudinea, Piscicolidae) on some marine fishes in Norway. Marine Biology Research 1: 140-148

Klungland T, Abrahamsen G (1981) Cernosvitoviella ampullax sp.n. (Oligochaeta, Enchytraeidae) from Hardangervidda, S Norway. Zoologia Scripta 10: 251-253

MOD - Miljøovervåkingsdatabasen (2012) Environmental monitoring database - database of soft bottom fauna and chemistry from environmental monitoring at the Norwegian shelf

Norges forskningsråd (2010) En meitemark blir aldri det samme. Rapport fra forskningskampanjen 2010

Olsen T (1978) Species composition and seasonal changes of lumbricid communities in western Norway (Oligochaeta: Lumbricidae). Hovedfagsoppgave ved Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen. 104 s

Oug E, Bakken T, Sneli, J-A (2007) Marine invertebrater i ny norsk rødliste - vurderinger og kunnskapsmangler. Fauna 60: 50-61

Oug E, Gjøsæter J, Anker-Nilssen T, Bakken T, Sneli J-A, Rueness J (2010) Marine miljø. I: Kålås JA, Henriksen S, Skjelseth S, Viken Å (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Trondheim, Artsdatabanken, s. 13-25

Pleijel F. 1993. Polychaeta Phyllodocidae. Marine Invertebrates of Scandinavia 8:1-159

Sloreid, S-E, Bremnes T (1996) Oligochaeta - Fåbørstemark. I: Aagaard K, Dolmen D (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir, Trondheim, s. 83-86

Støp-Bowitz C (1969) A contribution to our knowledge of the systematics and zoogeography of Norwegian earthworms (Annelida Oligochaeta: Lumbricidae). Nytt Magasin for Zoologi 17: 169-280

Strand T, Stenersen J, Olsen T (1978) Første observasjon av meitemarken Allolobophora icterica (Savigny, 1826) i Skandinavia (Oligochaeta: Lumbricidae). Fauna 31: 269-271

Økland KA, Økland J (2008) Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge I. Oversikt over arter, litteratur og metodikk. Fauna 61: 50-55

Økland KA, Økland J (2009) Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge IV. Rødlistede arter, og nye funn av den sjeldne vorteiglen Glossiphonia verrucata. Fauna 62: 21-27

Økland KA, Økland J (2010) Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge VII. Slektene andeigler (Theromyzon), flatigler (Glossiphonia og Alboglossiphonia) samt hundeigler (Erpobdella). Fauna 63: 100-10