Bløtdyr
Mollusca

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser

Bløtdyrene er en artsrik gruppe. I Norge og norske farvann har vi ca. 860 arter, fordelt på sju klasser, som til sammen finnes både i saltvann, i ferskvann og på land. Bløtdyrene består av klassene urbløtdyr (Monoplacophora; ingen i Norge), ufurete ormebløtdyr (Caudofoveata; minimum 10 arter), bukfurete ormebløtdyr (Solenogastres; minimum 27 arter, sannsynligvis over 40 arter), leddsnegler (Polyplacophora; 13 arter), snegler (Gastropoda; ca. 550 arter), muslinger (Bivalvia; ca. 230 arter), sjøtenner (Scaphopoda; 12 arter) og blekkspruter (Cephalopoda; 23 arter). Kun snegler finnes på land, og kun snegler og muslinger finnes i ferskvann i Norge. Særlig i saltvann, men også delvis i de andre miljøene, er det fortsatt mange uoppdagete arter. Svært mange ulike livsformer er kjent, inkl. parasittiske arter.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om de enkelte bløtdyrgruppene i Norge er varierende. Det er størst kunnskapsmangel for arter i marint miljø, hvor også artsrikheten er størst. Det gjenstår mye kartleggingsarbeid for mange av artene, også for de som har fått en annen rødlistekategori enn datamangel DD. Høisæter (1986, 2009) har publisert sjekklister med utbredelsesdata over marine bløtdyr i norske farvann, og i Brattegard og Holthe (1997) og Gulliksen mfl. (1999) er også de fleste marine arters utbredelse skissert. Disse publikasjonene har vært sentrale i rødlistevurderingen, i tillegg til enkeltpublikasjoner på mindre artsgrupper. Det arbeides for tiden med et prosjekt på de norske ormebløtdyrklassene.

For de fleste marine arter er pålitelig informasjon om fortsatt reproduksjon i Norge utilstrekkelig. Ikke minst er nyere data (fra de siste 50 år) for arter som lever langs kysten og i fjordene underrepresentert (Evertsen og Bakken 2005). Det er imidlertid gjort en del innsamlinger, både publisert og upublisert, langs skagerrakkysten (Wikander 1989, 1990). Data fra sjøområdene utenfor sokkelen og i dypbassengene i Norskehavet, som ble innsamlet i perioden 1978–1987, er også bare delvis publisert. I tillegg er artenes taksonomi og nomenklatur i mange tilfeller ikke klarlagt (se bemerkninger i Høisæter 2009). Basert på den kunnskapen gruppens spesialister sitter inne med om de forskjellige artenes utbredelse langs norskekysten, og nevnte litteratur, fant en likevel grunnlag for å foreta rødlistevurderinger.

Evertsen og Bakken (2005) er et godt eksempel på betydningen av grundig kartlegging. Dykking og fotografering i forbindelse med innsamling og kartlegging av marine nakensnegler har gitt ny kunnskap om artenes utbredelse og habitatvalg langs norskekysten. Et annet eksempel er arbeidet til den svenske malakologen Anders Warén, som de siste 30 årene har beskrevet flere nye arter for vitenskapen etter innsamling på noen få lokaliteter på Vestlandet (f.eks. Warén 1973, 1996, Mattson og Warén 1977). Disse artene har sannsynligvis en langt større utbredelse enn det vi kjenner til i dag.

Ferskvannsbløtdyrene har vi en god del data på, særlig grunnet ekteparet Øklands innsamlinger fra 1950-tallet og fram til ca. 1973 (Kuiper mfl. 1989, Larsen mfl. 1999, Økland 1969, 1976, 1979, 1990, Økland og Andersen 1985, Økland og Kuiper 1980, 1990, Økland og Økland 2002). I tillegg har Olsen samlet omtrent 1400 kollekter av ferskvannssnegler siden rundt 1990. Mesteparten av Øklands og Olsens funn er tilgjengelige på Artskart (Artsdatabanken 2015). Én ny art har kommet til på den norske listen siden 2010 (Glöer og Vinarski 2009, Proschwitz 2011). Store ferskvannsmuslinger er det arbeidet en del med, og vi har ganske god oversikt over deres utbredelse (Larsen mfl. 1999, Direktoratet for naturforvaltning 2006).

Landsneglene er også relativt godt kjent, kunnskapen er i stor grad basert på Henrik H. Waldéns innsamlinger i perioden 1966–1991, men også Kjell M. Olsens innsamlinger fra 1990 til 2014. En oppdatert liste med hensyn til systematikk og forekomst av landsnegler ble publisert i 2002 (Olsen 2002). Siden den gang har fem nye arter kommet til. Disse er beskrevet i Bevanger (2005), Olsen (2010), Reiso mfl. (2011) og Proschwitz (2010). Olsens innsamlinger er i stor grad tilgjengelige på Artskart, mens Waldéns innsamlinger kun er tilgjengelige ved Naturhistorisk museum i Oslo (bortsett fra at disse funnene er med og danner grunnlaget for de relativt grove kartene hos Kerney og Cameron (1979)).

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingene for land- og ferskvannsartene begrenser seg til fastlandsdelen av Norge (ingen arter er kjent fra de arktiske øyene (Coulson og Refseth 2004, Coulson mfl. 2014)), og for de marine artene til hele den norske økonomiske sonen.

Mange bløtdyr har kort generasjonstid (selv om f.eks. elvemusling kan bli over 150 år gammel), og vurderingsperioden som brukes for rødlistevurdering er vanligvis 10 år etter IUCNs kriterier.

Med bakgrunn i at kunnskapsgrunnlaget er langt svakere for de marine artene enn for artene i ferskvann og på land, har vurderingsprosessen vært noe ulik for de forskjellige gruppene. For de marine artene er alle arter med kjent forekomst i Norge behandlet (unntatt nakensnegler og noen allierte grupper). For mange av artene er imidlertid kjente funn av svært gammel dato, hovedsakelig mellom 1850 og 1900, samt noen publikasjoner fra 1920- og 1930-tallet (se Høisæter 1986). På grunn av gamle registreringer og taksonomiske usikkerheter er litt over 100 arter satt til kategorien ikke vurdert NE. Dette gjelder f.eks. ormebløtdyrene, hvor det for alle artene er stor kunnskapsmangel og delvis uklar taksonomi. Her må det rettes en innsats i de kommende årene for å få brakt disse artenes status på det rene. For ca. 30 arter som er observerte i våre farvann er det uavklart om de har etablerte reproduserende bestander langs kysten eller på sokkelen utenfor, og disse er satt til kategori ikke egnet NA. Noen av disse har kommet hit ved menneskets hjelp etter år 1800, og er betraktet som introduserte arter.

Alle kjente land- og ferskvannsbløtdyr er behandlet. For landsneglene er det tatt utgangspunkt i listen til Olsen (2002), samt de artene som har kommet til siden den gang. Dette omfatter totalt 100 landsneglarter i fastlands-Norge og all er behandlet. Av disse regnes 15 arter som innført etter år 1800 og er kategorisert til NA. For fem arter knytter det seg usikkerhet til hvorvidt de er opprinnelige i Norge eller ei, og tre av disse er foreløpig rødlistet. Fem ferskvannsarter er også høyst sannsynlig innførte (NA).

Mørketall er i hovedsak vurdert ut fra innsats for å kartlegge arten, hvor enkelt det er å oppdage arten, kunnskap om tilgjengelig og adekvat habitat for arten, samt artens spredningsevne.

Antall rødlistearter 

Av totalt 691 vurderte arter er 53 arter (8 %) på Rødlista 2015. Ti arter (1 %) er vurdert som truet (kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU), 9 arter er nær truet NT og to arter er vurdert som regionalt utdødd RE; Chrysallida bjoernssoni og Lutraria lutraria. Flest arter (32) er vurdert til kategorien datamangel DD.

De fleste artene er derimot betraktet som vanlig forekommende langs hele kysten, eller innenfor den enkelte arts sørlige eller nordlige utbredelsesområde. Disse artene er vurdert til kategorien livskraftig LC.

Årsak til rødlisting

De aller fleste artene er rødlistet med basis i B-kriteriet (15 arter), vanligvis i kombinasjon med underkriteriet pågående reduksjon av areal eller kvalitet på artens habitat og kraftig fragmentering. Innenfor det tidsperspektivet som er gjeldende for rødlistevurderingen er habitatforandringer, inkludert gjengroing i kulturlandskapet og menneskelig ødeleggelse av leveområder, vurdert som de viktigste påvirkningsfaktorene. Ødeleggelse av leveområder er også den klart viktigste påvirkningsfaktoren for de marine artene, i tillegg vil klimaforandringer med endring av sjøtemperaturen også påvirke utbredelsesmønsteret til de marine artene. Høsting av arter til menneskeføde eller annen økonomisk utnyttelse kan for noen få arters vedkommende føre til at disse blir truet. Bruk av miljøgifter har også hatt negativ innvirkning på forekomsten av enkelte arter. For ferskvannstilknyttete arter kan sur nedbør være en trussel, men utslippene har avtatt og de kalkrike områdene har stor bufferkapasitet. For disse artene er også gjenfylling og uttørring (inkludert gjengroing) av små vann, dammer og elver viktige påvirkningsfaktorer.

Artene i kategorien datamangel DD er så langt påvist å ha begrenset forekomst i Norge, gjerne med spesielle habitatkrav, uten at vi ellers vet mye om artenes livskrav. Kartlegging på dypt vann er vanskelig, og dette er grunnen til at mange marine arter havner i kategorien DD.  Mange marine arter er ikke gjenfunnet i felt i løpet av de siste hundre år, men det betyr ikke nødvendigvis at artene er sjeldne eller har forsvunnet fra norsk fauna. Det kan like gjerne være et resultat av at aktuelle lokaliteter ikke har blitt oppsøkt på nytt. 

Endringer fra 2010 til 2015

Antall vurderte arter er 691 i 2015, sammenlignet med 748 arter i 2010. Av de vurderte artene ble 8 % rødlistet i 2015, sammenlignet med 22 % i 2010. Totalt har 131 bløtdyrarter endret kategori fra 2010 til 2015. Av disse har hele 94 arter endret kategori fra datamangel DD i 2010 til en annen kategori i 2015; 42 arter er vurdert som livskraftig LC, seks til kategorien ikke egnet NA, 44 til kategorien ikke egnet NE (gjelder i stor grad nakensnegler, se nedenfor) og to arter til kategorien regionalt utdødd RE.

Antallet arter av landsnegler på Rødlista er tilnærmelsesvis det samme i 2015 (18 arter) som i 2010 (19 arter). Mørkknøttsnegl Vertigo antivertigo har gått ut av Rødlista, fra nær truet NT til LC på grunn av mange funn de senere år. Ti av artene har endret kategori fra en høyere kategori i 2010 til en lavere kategori, eller til DD eller LC, i 2015.

Antallet rødlistearter av ferskvannsnegler har økt med én i 2015, og teller nå seks arter. Den nye arten er en skivesnegl Gyraulus stroemi som lenge har vært regnet som et synonym, men som nå er gjenopprettet som egen art. Inntil vi kjenner bedre til denne arten i Norge, er den vurdert til som DD. To av de seks rødlistete ferskvannsmuslingene har endret status i forhold til Rødlista i 2010.

Rødlista for 2010 inkluderte 40 rødlistete marine forgjellesegler, mens tallet for 2015 er seks. Nedgangen skyldes først og fremst at mange arter har endret kategori fra DD i 2010 til LC i 2015. Det er også en nedgang i antall rødlistearter i gruppen marine bakgjellesnegler inkl. nakensnegler. Litt over 50 av disse var på Rødlista i 2010, mens det i 2015 står kun seks arter på listen. Dette skyldes først og fremst endring i bruk av kategori DD, samt at nakensnegler og en del mer eller mindre allierte arter er utelatt fra vurderingene i 2015 (satt til ikke vurdert NE).

I 2010 sto 36 marine muslinger på rødlisten (Thracia gracilis sto oppført med synonymet T. rectangularis, og derfor står det 37 arter i Kålås mfl. (2010)), mens det i 2015 kun er sju arter på lista. Hele 17 arter har gått fra DD til LC, og kun tre av de 36 har beholdt kategorien også i 2015. Ut over dette er det sju arter som har endret kategori. Kun sandskjell Mya arenaria har samme kategori som på forrige liste. Det er ingen endringer angående blekkspruter siden 2010, og det er ingen rødlistearter av ormebløtdyr, skallus og sjøtenner verken i 2010 eller 2015 (mange av disse er NE, resten er LC).

Årsaken til at så mange arter har endret kategori fra DD til andre kategorier, først og fremst LC (42 arter), er at datagrunnlaget er gjennomgått på nytt, og at det er ikke lenger er mistanke om at artene står i fare for å dø ut. At så mange som 44 av DD-artene fra 2010 nå har blitt NE, skyldes først og fremst at det ikke lot seg gjøre å få flesteparten av disse artene rødlistevurdert i 2015.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for bløtdyr har blitt ledet av Kjell Magne Olsen, som har vurdert land- og ferskvannsbløtdyrene. Saltvannsbløtdyrene er vurdert av Per Johannessen, Jon-Arne Sneli og Per Bie Wikander.

Takk

Teksten er delvis basert på tidligere tekst om Bløtdyr i Rødlista 2010 forfattet av Jon-Arne Sneli, Jussi Evertsen, Per Johannessen, Christoffer Schander, Øystein Stokland og Per Bie Wikander.

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6 

Bevanger K (2005) Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo

Brattegard T, Holthe T (red.) (1997) Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. Utredning for Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 1997-1

Coulson SJ, Refseth D (2004) The terrestrial and freshwater invertebrate fauna of Svalbard (and Jan Mayen). I: Prestrud P, Strøm H, Goldman HV (red.) A catalogue of the terrestrial and marine animals of Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Skrifter 201, s 57–122

Coulson SJ, Convey P, Åkra K, Aarvik L, Ávila-Jiménez ML, Babenko A, Biersma EM, Boström S, Brittain JE, Carlsson AM, Christoffersen K, De Smet WH, Ekrem T, Fjellberg A, Füreder L, Gustafsson D, Gwiazdowicz DJ, Hansen LO, Holmstrup M, Hullé M, Kaczmarek L, Kolicka M, Kuklin V, Lakka H-K, Lebedeva N, Makarova O, Maraldo K, Melekhina E, Ødegaard F, Pilskog HE, Simon JC, Sohlenius B, Solhøy T, Søli G, Stur E, Tanasevitch A, Taskaeva A, Velle G, Zawierucha K, Zmudczy K, Zmudczyńska-Skarbek K (2014) The terrestrial and freshwater invertebrate biodiversity of the archipelagoes of the Barents Sea; Svalbard, Franz Josef Land and Novaya Zemlya. Soil Biology and Biochemistry 68: 440–470

Direktoratet for naturforvaltning (2006) Handlingsplan for elvemusling Margaritifera margaritifera. DN rapport 2006-3

Evertsen J, Bakken T (2005) Nudibranch diversity (Heterobranchia, Gastropoda) along the coast of Norway. Fauna norvegica 25: 1–37

Glöer P, Vinarski MV (2009) Taxonomical notes on Euro-Siberian freshwater molluscs: 2. Redescription of Planorbis (Gyraulus) stroemi Westerlund, 1881 (Mollusca: Gastropoda: Planorbidae). Journal of Conchology 39: 717–725

Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA (1999) Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4

Høisæter T (1986) An annotated check-list of marine molluscs of the Norwegian coast and adjacent waters. Sarsia 71: 73–145

Høisæter T (2009) Distribution of marine, benthic, shell bearing gastropods along the Norwegian coast. Fauna norvegica 28: 5–106

Kerney MP, Cameron RAD (1979) A field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. Collins, London

Kuiper JGJ, Økland KA, Knudsen J, Koli L, Proschwitz T von, Valovirta I (1989) Geographical distribution of the small mussels (Sphaeriidae) in North Europe (Denmark, Faroes, Finland, Iceland, Norway and Sweden). Annales Zoologici Fennici 26: 73–101

Kålås JA, Viken Å, Henriksen S, Skjelseth S (red.) (2010) Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken, Norge

Larsen BM, Hartvigsen R, Økland KA og Økland J (1999) Utbredelsen av andemusling Anodonta anatina, svanemusling Anodonta cygnea og flat dammusling Pseudanodonta complanata i Norge. Fauna 52: 58–68

Mattson S, Warén A (1977) Dacrydium ockelmanni sp.n. (Bivalvia, Mytilidae) from western Norway. Sarsia 63 (1): 1–6

Olsen KM (2002) Landsnegler i Norge – en oppsummering og en presentasjon av tre nye arter, Oxychilus navarricus (Bourguignat, 1870), Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) og Hawaiia minuscula (Binney, 1840). Fauna 55: 66–77

Olsen KM (2010) Tannsylinderknøttsnegl Truncatellina callicratis (Scacchi, 1833). Artsdatabankens faktaark nr. 138

Proschwitz T von (2010) Three land-snail species new to the Norwegian fauna: Pupilla pratensis (Clessin, 1871), Vertigo ultimathule von Proschwitz, 2007 and Balea sarsii Philippi, 1847 [= B. heydeni von Maltzan, 1881]. Fauna norvegica 30: 13–19

Proschwitz T von (2011) Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2010 – snails, slugs and mussels – with some notes on Gyraulus stroemi (Westerlund) – a freshwater snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2011: 39–60

Reiso S, Abel K, Hofton TH, Høitomt T, Olberg S (2011) Åpen kalkmark i Oslofeltet. Innspill til faggrunnlag for handlingsplan. BioFokus-rapport 2011-44

Økland J (1969) Distribution and ecology of the fresh-water snails (Gastropoda) of Norway. Malacologia 9: 143–151

Økland J (1976) Utbredelsen av noen ferskvannsmuslinger i Norge, og litt om European Invertebrate Survey. Fauna 29: 29–40

Økland J (1979) Distribution of environmental factors and fresh-water snails (Gastropoda) in Norway: use of European invertebrate survey principles. Proceedings of the Sixth European Malacological Congress in Amsterdam 1977. Malacologia 18: 211–222

Økland J (1990) Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/Dr. W. Backhuys, Oegstgeest, The Netherlands. 516 s.

Økland J, Andersen A (1985) De første funn av flat dammusling Pseudanodonta complanata i Norge og litt om andre store muslinger i ferskvann. Fauna 38: 95–100

Økland KA, Kuiper JGJ (1980) Småmuslinger (Sphaeriidae) i ferskvann i Norge – utbredelse, økologi og relasjon til forsuring. SNSF-prosjektet, Intern rapport (IR) 61/80

Økland KA, Kuiper JGJ (1990) Småmuslinger i norske vann og vassdrag – lokaliteter og miljøforhold. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo, rapport nr. 123

Økland J, Økland KA (2002) Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge. Fauna 55: 116–135

Warén A (1973) Revision of the Rissoidae from the Norwegian North Atlantic Expedition 1876-78. Sarsia 53: 1–13

Warén A (1996) New and little known Mollusca from Iceland and Scandinavia. Part 3. Sarsia 81 (3): 197–245

Wikander, PB (1989) Inventering av molluskfaunaen på Skagerrakkysten I. 110 kvalitative stasjoner innsamlet fra 1982-1989. NIVA-rapport O-88221

Wikander PB (1990) Inventering av molluskfaunaen på Skagerrakkysten II. Materialet fra 180 stasjoner innsamlet fra 1982-1990. NIVA-rapport O-89119