Nivellia sanguinosa er en slank blomsterbukk med rødoransje dekkvinger. Arten antas i dag å finnes på kun én lokalitet i Skandinavia, i Eikesdalen i Møre og Romsdal. Arten utvikler seg i døde stammer eller greiner av gråor og hassel, mens de voksne søker til blomster.

Kjennetegn

Nivellia sanguinosa er en middels stor blomsterbukk med svart framkropp og mursteinsrøde til oransje dekkvinger. Bein og antenner er helsvarte. Arten virker slank gjennom at framkroppen er forholdsvis liten og dekkvingene er svært lange og smale, samt at bein og antenner er forholdsvis lange. Hode og halsskjold er hårløse, mens dekkvingene har svært kort behåring og et par svake lengderiller. Overflaten virker nokså matt på grunn av tett punktur.

Levesett

Nivellia sanguinosa utvikler seg i død ved av ulike løvtrær. Særlig gråor, men den er også kjent fra hassel, bjørk, hegg og alm. Lokaliteten i Eikesdalen er ei vestvendt li med enorme hasselkratt, men også mye gammel gråor. Larveutviklingen skjer i ganske tørr og løs ved med hvitråte av nokså tynne stammer eller kraftige greiner. Utviklingen tar to år og de voksne individene klekker i midten av juni og er så på vingene i 2–3 uker. De voksne besøker hvite blomster som for eksempel hundekjeks Anthriscus sylvestris, bringebær Rubus idaeus, rogn Sorbus aucuparia og skogskjegg Aruncus dioicus.

Utbredelse

Nyere funn av denne ytterst sjeldne arten kjennes bare fra én lokalitet i Skandinavia, i Eikesdalen i Møre og Romsdal. Det foreligger et gammelt funn fra Laurgården i Sel fra 1800-tallet, men denne lokaliteten er trolig utgått.

Arten antas å være utdødd (RE) i Sverige, hvorfra det kjennes tre eldre funn. Ellers er Nivellia sanguinosa kjent fra noen lokaliteter i nordøstlige deler av Finland, Polen, europeiske deler av Russland, samt Karpatene og Alpene.

Forvekslingsarter

Det finnes flere vanlige arter av blomsterbukker med samme størrelse og lignende fargetegninger: Stictoleptura maculicornis er mye breiere, har lys basis på hvert antenneledd, og er svart på dekkvingespissene. Anastrangalia sanguinolenta og Anastrangalia reyi er noe breiere, har kortere antenner og lang og tett behåring på framkroppen. Disse artene mangler svake lengderiller på dekkvingene og har også noe mørkere dekkvingespiss (kan være lite utpreget). Hos Anastrangalia reyi har dekkvingene også svake mørke striper langs søm og sidekant.

Kilder

Bílý S og Mehl O (1989). Longhorn beetles (Coleoptera, Cerambycidae) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Ent. Scand. Vol. 22. E.J. Brill/Scandinavian Science Press Ltd., Leiden, 203s.

Ehnström B (1999). Faktablad: Nivellia sanguinosa –blodröd blombock. ArtDatabanken 2006-06-06. 

Ehnström B og Axelsson R (2002). Insektgnag i bark og ved, ArtDatabanken SLU, Uppsala, 512s.

Freude H, Harde KW og Lohse GA (1966). Die Käfer Mitteleuropas. Band 9. Goecke & Evers, Krefeld, 299s.

Heliövaara K, Mannerkoski I og Siitonen J (2004). Suomen sarvijäärät; Longhorn Beetles of Finland (Coleoptera, Cermabycidae). Tremex Press, Helsinki, 374s.

Sama G (2002). Atlas of the Cerambycidae of Europe and the Mediterranean Area. Volume 1: Northern, Western, Central and Eastern Europe. British Isles and Continental Europe from France) excl. Corsica to Scandinavia and Urals. Nakladatelství Kabourek, Zlín, Czech Republic, 173s.

Zachariassen KE (1990). Sjeldne insektarter i Norge. 2. Biller 1. NINA Utredning 017, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim, 83s.