Russesvalerot er en fremmed art i Norge som trolig er innført som prydplante, men som også kan ha kommet inn på annet vis. Den har en om lag 135 år lang historie i landet, og den etablerer seg blant annet i småskog, kratt og på grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området.

Her er russesvalerot ennå ganske lav, men med opprette skudd med antydning til å ville slynge seg. Fra Nesodden (Akershus).

Kjennetegn

Russesvalerot er en opptil 1,5 m høy klengeurt med fint hårete skudd som slynger seg rundt andre planter og i omgivelsene ellers. Bladene har 1 cm lange skaft, er motsatte, bredest nedenfor midten (lansettformete til eggformete), 9–12 cm lange og 5–6 cm brede, og tilspissete i toppen. Bladkanter og nerver er hårete.

Fem til seks blomster sitter i kvaster som dannes i bladhjørner. Blomstene har 15–30 mm lange skaft. Begerbladene er sammenvokste ved grunnen; de frie flikene er ovale. Kronbladene er rødbrune; de er også sammenvokste nederst. Bikronen (membranen som omgir nedre del av kronen) er ½ så lang som de frie delen av kronbladene. Disse er vridd rundt hverandre før blomstring. Den åpne kronen måler ca. 7 mm i diameter. Oversiden av kronbladene er snaue. Frukten er en snau belgkapsel som er 4–6 cm lang og 0,5 cm bred. Den sprekker opp langsetter og frigir ovale frø med frøull: de spres med vind.

Bladene nederst på stengelen er motsatte og kortskaftete, bredest nedenfor midten og langt tilspisset mot toppen. Nerver og bladkanter er fint hårete. Fra Nesodden (Akershus).

Blomstene til russesvalerot er påfallende med rødbrune, smale, spisse og krumme kronblad og runde pollenknapper mot det runde, hvite arret. Fra Nesodden (Akershus).

Oppover stengelen blir bladene smalere og kortskaftete. Frukten til russesvalerot er en lang og spiss belgkapsel som sprekker opp langsetter. Fra Tartu, Estland.

Frukt som er i ferd med å sprekke opp for å overgi frø med frøull til vinden.

Kromosomtall

Russesvalerot er diploid med grunntall x = 11 og kromosomtall 2n = 22. Tellinger er ikke utført på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Russesvalerot er fremmed i Norge. De eldste forekomstene har vært antatt å skyldes spredning (eller utkast?) fra plantinger i hager. De eldste og de fleste funnene er gjort i Oslo etter 1865 til nåtid. I Fredrikstad (Østfold) ble den registrert i 1902, i Drammen (Buskerud) fra 1934 til nå, i Oppegård fra 1996, Nesodden fra 1998, Frogn fra 200, Skedsmo fra 2010 og Asker fra 2020 (alle Akershus). Det er rimelig grunn til å vurdere den til å være i spredning. Den etablerer seg på veikanter, i kratt, småskog og på grunnlendt kalkmark.

Russesvalerot er hjemlig i Ukraina og Russland.

Forvekslinger

Sterile planter kan fort forveksles med ungplanter av en eller annen busk, særlig slike som har slyngende skudd, for eksempel vivendel-arter (slekta Lonicera). Fertile planter, med de særegne rødbrune blomstene, kan knapt forveksles med andre arter i Norges flora. Den slyngende veksten og de brunrøde blomstene skiller den fra den andre norske arten i slekta, svalerot Vincetoxicum hirundinaria.

Kilder

Bjureke K (2007). Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene i Indre Oslofjord – fra rødliste-status til pest-status. Blyttia 65: 76–85.

Borgen L (1996). Vincetoxicum rossicum. I K Fægri og A Danielsen (red.), Maps of distribution of Norwegian vascular plants 114–115.

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H, Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Gram E (1995). Vincetoxicum i Norge. Undersøkelser av utbredelse, reproduksjonsbiologi og systematikk. Cand.scient.-oppgave, Universitetet i Oslo.

Markgraf F (1972). Vincetoxicum N. M. Wolf. I TG Tutin mfl. (red.), Flora Europaea. 3. Diapensiaceae to Myoporaceae: 71–72.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 11.11.2023.

Siden siteres som:

Fremstad E. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar. https://www.artsdatabanken.no/Pages/364389. Lastet ned <dag.måned.år>