Gravmyrt med overvintrede blad og i blomst allerede i april. Kronbladene er litt asymmetriske og er tvunnet rundt hverandre i knoppstadiet. Fra Bærum (Akershus).

Gravmyrt er en fremmed art som er innført som prydplante. Den er lavvokst og krypende og danner et mørkegrønt dekke på bakken, enten det er i eller utenfor plantinger. Åpne, blå blomster gjør den til et blikkfang.

Kjennetegn

Gravmyrt er eviggrønn, delvis forvedet (halvbusk) med opptil meterlange, krypende skudd og opprette sideskudd, 5–15 (20) cm høye. Bladene er stilt motsatt, skaftete, blanke og mørk grønne, snaue og har hel kant. De er 1,5–4,5 cm lange og 0,5–2,5 cm brede, oftest elliptiske og jevnt avsmalnende mot bladgrunn og -topp eller avlange eller bredest litt nedenfor midten.

Blomster dannes i bladhjørner og har små forblad på skaftet. Før blomstring er kronbladene vridd rundt hverandre. De fem begerflikene er sammenvokste nederst og har 3–4 mm lange, spisse og snaue fliker som omgir det 9–11 mm lange røret nederst på kronen (dannet av de nederste delene av kronbladene). De frie, snaue og utstående kronbladflikene er til sammen 25–30 mm i diameter, blå eller blålilla, med en fire- eller femkantet åpning mot pollenbærere og et hårete arr. Åpningen er ofte markert med lysere farge enn resten av blomsten. Frukten er en langstrakt belgkapsel med flere frø.

Slanke, noe forvedete og krypende skudd sørger for at gravmyrt spres utover bakken. Her med (utypisk) fiolett blomst. Fra Leksvik (Nord-Trøndelag).

Tett teppe av motsatte, læraktige, blanke og smalt avlange eller elliptiske blad. Fra Farsund (Vest-Agder).

Kronen har fem fliker rundt kronrørets åpning. Der skimtes arret omgitt av hårete pollenbærere. Fra Horten (Vestfold).

Kromosomtall

Arten er diploid med grunnkromosomtall x = 23 og kromosomtall 2n = 46. Tellinger er ikke utført på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Gravmyrt er fremmed i Norge og nokså vanlig forvillet fra dyrking. Den vokser best på lysåpne steder med godt drenert, relativt næringsrik jord, ofte der jorddekket er tynt. Den kan danne tette, vidstrakte tepper der få andre arter slår igjennom. Den brukes særlig som bunndekke. Fruktutvikling ser ut til å være sjelden i Norge, og gravmyrt spres trolig i liten grad ved frø hos oss, men skuddbiter kan bidra til spredning og nyetableringer.

Gravmyrt blomstrer fra april til september, men rikest tidlig i sesongen.

Gravmyrt er registrert forvillet i sørlige innlandsområder på Østlandet (til Lillehammer i Oppland), i dal-, kyst- og fjordstrøk til Trondheimsfjorden (Sør- og Nord-Trøndelag) og er knyttet til nemoral til sørboreal sone. Kjent høydegrense er 540 moh. i Tokke (Telemark). Arten er hjemlig i Europa fra Portugal og Spania i sørvest til Tyskland i nord og Belarus og Ukraina i øst samt Kaukasus.

Om våren er gravmyrt særlig lett å få øye på; grønnfargen lyser opp i fjorårets gulbrune planterester. Fra Horten (Vestfold).

Kommentarer

Gravmyrt har lang historie som pryd- og nytteplante lenger sør i Europa. Den er blitt brukt både som mat- og medisinplante. Den er delt i en rekke underarter og er i handelen i flere former (varieteter, kultivarer), spesielt med hensyn til blomsterfarge (hvit, lysere blå, blåfiolett og rødfiolett), bladform og -farge. Spraglete (variegerte) former finnes også.

Forvekslinger

Vekstform, bladform og enkeltstående, radiærsymmetriske, nederst rørformete, blå blomster burde være nok til å unngå forvekslinger. Gravmyrt er snau i alle vegetative deler, i motsetning til storgravmyrt Vinca major.

Kilder

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H, Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Hansen E og Billing Hansen O (2007). Trær og busker for norske hager. 4. utg. Tun Forlag, Oslo. 352 s.

Heywood VH (1972). Apocynaceae. I TG Tutin mfl. (red.), Flora Europaea. 3. Diapensiaceae to Myoporaceae: 68–69.

Krausch H–D (2003), «Kaiserkron und Päonien rot …».  Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Dölling und Galitz Verlag, München, Hamburg. 535 s.

Krüssmann G (1986). Manual of cultivated broad-leaved trees and shrubs. III Pru–Z . Timber Press, Portland, Oregon.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 8.4.2023

Siden siteres som:

Fremstad E. Gravmyrt Vinca minor L. https://www.artsdatabanken.no/Pages/364385. Lastet ned <dag.måned.år>