Havlærskilpadde
Dermochelys coriacea
Havlærskilpadde er verdens tyngste skilpadde. Kroppen er overveiende mørk, og ryggen har syv karakteristiske, langsgående kjøler. Arten finnes i alle verdenshav og treffes også i polare farvann. Den blir regelmessig funnet langs norskekysten. Eggleggingen skjer på tropiske og subtropiske sandstrender.
Størrelse
Skjoldlengde: vanligvis opptil 175 cm, unntaksvis opptil 220 cm.
Vekt: ofte over 500 kg, unntaksvis over 900 kg.
Kjennetegn
Havlærskilpadde er verdens tyngste skilpadde og et av verdens tyngste reptiler. Det tyngste kjente individet veide 915 kg. Ryggskjoldet er avlangt og strømlinjeformet. Det er bredest i fremre halvdel og er tilspisset bakerst. Skjoldet er ikke dekket med store hornplater som hos andre havskilpadder, men er i stedet læraktig med små, innfelte hornplater og med syv langsgående kjøler. Hodet har butt snute. Kjevens tyggekanter er knivskarpe. Overkjeven har to trekantete, tannaktige framspring mens underkjeven har ett framspring. Framluffene er meget lange mens bakluffene er korte og brede. Ingen av luffene har klør. Oversiden er brun til nesten svart og har ofte tallrike uregelmessige, lyse pletter. Undersiden har også mørk grunnfarge men vanligvis mer omfattende lyse tegninger bestående av pletter eller striper.
Egget er hvitt, kulerundt og mykt. Det måler 49–65 mm.
Forvekslingsarter
Havlærskilpadde kan skilles fra alle andre havskilpadder på det læraktige ryggskjoldet som ikke er bygget opp av hornplater, og som har syv karakteristiske, langsgående kjøler.
Totalutbredelse
Havlærskilpadde har kosmopolitisk utbredelse og finnes i alle verdenshavene. Den er vanligst i tropiske og subtropiske farvann, men finnes også i tempererte og til dels polare havområder.
Utbredelse i Norge
Havlærskilpadde påtreffes regelmessig langs norskekysten og er funnet helt nord til Norskehavet.
Levested
Havlærskilpadde lever for det meste ute på åpent hav, men oppsøker også grunnere områder. Eggleggingen foregår på tropiske og subtropiske sandstrender som ligger åpent mot storhavet.
Levevis
Havlærskilpadde søker vidt omkring på jakt etter føde. Arten er nærmest altetende og kan ta både fisk, bløtdyr, krepsdyr og annet den kommer over, men den viktigste næringskilden er maneter. Arten er i stand til å dykke minst 1 000 meter ned på jakt etter mat. Arten tåler kaldere vann og finnes lenger mot polene enn noen annen havskilpadde. Det skyldes blant annet at havlærskilpadda er i stand til å opprettholde en kroppstemperatur opptil 18°C høyere enn omgivelsene. Den må imidlertid oppsøke tropiske eller subtropiske farvann når den skal reprodusere.
Eggleggingen skjer til ulike tider på året i ulike deler av utbredelsesområdet. Den foregår på åpne sandstrender med fortrinnsvis ganske grov sand. Hanner og hunner parer seg i vannet. Deretter går hunnene på land for å legge egg. Hun legger vanligvis eggene om natten. Eggene blir lagt i en grop som hunnen graver ut i sanden. Hun legger vanligvis mellom 50 og 170 egg om gangen, men ofte er mange av eggene infertile. Hver hunn legger gjerne egg tre til seks ganger i løpet av et år. Eggene klekker etter cirka 50–70 dager, og ungene beveger seg straks ut i vannet.
Litteratur
Ernst C og Barbour RW (1989). Turtles of the World. Smithsonian Institution Press, Washington, D.C. 313s.
Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.
Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.