Strandpadde er en nokså liten, grovbygd padde med korte bein. Fargen er grå til lysebrun med mer eller mindre sammenflytende, mørkere flekker og vanligvis med en sitrongul stripe langs midten av ryggen. Arten er ikke med sikkerhet funnet i Norge, men den finnes i Sør-Sverige. Gytingen foregår fra april til juli, vanligvis i brakkvannsdammer eller andre grunne dammer.

Størrelse

Kroppslengde: vanligvis opptil 7–8 cm. Hannen er noe mindre enn hunnen.

Kjennetegn

Strandpadde er en relativt liten padde. Kroppen er relativt grovbygd, og hodet er påfallende kort med butt nese. Huden er tydelig vortete. Beina er korte, og arten er dårlig til å hoppe, men kan til gjengjeld løpe. Frambeina mangler svømmehud, mens bakbeina har dårlig utviklet svømmehud. Hannens frambein er noe kraftigere enn hunnens. I paringstiden utvikler hannen brunlige, ru gripeorganer på de innerste fingrene på frambeina. I nakken finnes to korte, avlange giftkjertler (parotidekjertler) som er parallelle eller skråner svakt mot hverandre bakover. Haka brukes som lydorgan (kvekkepose). Den kan blåses opp til et volum tilsvarende hodets størrelse. Kroppsfargen er grå til lysebrun med mer eller mindre sammenflytende, grønnlige til brunlige flekker samt rødlige vorter på ryggsiden. Ryggen har en sitrongul lengdestripe som starter på hodet og ender på rumpa. Unntaksvis kan denne ryggstripen mangle. Buksiden er lysere enn ryggsiden. Øyet har gyllen til grønnlig iris og horisontalt strekformet pupill. Gytedrakten er ikke vesentlig forskjellig fra fargene de har resten av året, men hannens kvekkepose får en blålig eller lilla farge i gytetiden.

Egget er svart og 1–1,5 mm stort. Eggene legges ett i bredden (to før oppsvelling) i gjennomsiktige geléstrenger (eggsnorer) som vanligvis er 1–2 meter lange.

Rumpetrollet er opptil 30 mm langt. Halen er om lag to ganger så lang som kroppen. Kroppen er bortimot ensfarget svart med mørkegrå buk.

Strandpadde

Strandpadda er en liten, kompakt padde med påfallende kort snute.

Forvekslingsarter

Strandpadde kan skilles fra de norske froskeartene på at den har mer vortete hud, betydelig kortere bein med dårlig utviklet svømmehud, og parotidekjertler i nakken. Eggene kan skilles fra froskeegg på at de legges i snorer, ikke i klaser. Rumpetrollet kan skilles fra froskerumpetroll på at kroppsfargen er brunsvart snarere enn gråbrun, samt på at halefinnen er mer avrundet.

Arten minner om nordpadde Bufo bufo, men kan skilles fra denne på gjennomsnittlig mindre kroppsstørrelse, annerledes fargetegninger som vanligvis inkluderer en gul ryggstripe, og på at øynene er gule til grønnlige, ikke rødlige som hos nordpadde. Videre er parotidekjertlene i nakken parallelle eller skråner svakt mot hverandre bakover hos strandpadde, mens de skråner svakt fra hverandre hos nordpadde. Eggene hos de to artene kan skilles på at strandpadde har kortere eggsnorer, vanligvis 1–2 m lange og med ett til to egg i bredden, mot 3–5 m lange snorer med tre til fire egg i bredden hos nordpadde. Rumpetrollene kan skilles på lengden på halen samt formen på leppetannrekkene. Hos strandpadde er halen 2 ganger så lang som kroppen, hos nordpadde 1,5 ganger så lang. Hos strandpadde er den andre leppetannrekka over munnen bredt avbrutt på midten, hos nordpadde er den smalt avbrutt. Selve munnen er smalere hos rumpetroll av strandpadde enn hos de av nordpadde.

Totalutbredelse

Strandpadde er begrenset til Europa. Den forekommer i et bånd som strekker seg fra den Iberiske halvøya via Mellom-Europa til de Baltiske statene. Den mangler i de nordligste og sydøstligste delene av Europa og er sjelden på de Britiske øyene. I Skandinavia finnes arten i Danmark, samt i det sydligste Sverige nord til omtrent Smøgen på vestkysten.

Utbredelse i Norge

Strandpadde er ikke med sikkerhet påvist i Norge, men det finnes en muntlig beretning som antyder at det kan ha eksistert en bestand på Tjøme i Vestfold, uten at dette er dokumentert. Arten finnes imidlertid i Bohuslän i Sverige nokså nær grensen mot Norge, og det er sannsynlig at den kan dukke opp i Østfold.

Strandpadde

Kroppen er gjerne grålig med brokete tegninger i grønt og brunt. Ryggen har vanligvis en gul midtstripe.

Levested

Strandpadde er særlig knyttet til områder med åpen, eksponert sand eller løs jord, inkludert tørrenger, beitemarker, grustak, havsstrender, flommark og elvebanker. Arten er mer varmekjær enn nordpadde. I Skandinavia er arten først og fremst en kystart, men lenger syd er den i like stor grad en innlandsart. I Sverige lever arten også på nakne klippeøyer uten sandbiotoper, noe som er uvanlig for arten. I Danmark lever den i sanddynelandskap. Arten er bare moderat stedstro og koloniserer lett nye områder.

Levevis

Strandpadde er nesten utelukkende nattaktiv. Om dagen gjemmer den seg under steiner og lignende, eller den kan grave seg ned i bakken. Arten hopper ikke, men løper heller som en mus. Menyen består primært av insekter, særlig maur og biller.

Gytingen foregår vanligvis i mai til juni men kan starte så tidlig som i april og kan unntaksvis strekke seg helt inn i august. Ulike hunner gyter til ulike tider, og enkelte hunner kan legge egg to ganger i løpet av samme sesong. Gyteplassene er først og fremst små, grunne dammer som lett tørker ut i løpet av sommeren. Langs kysten bruker arten særlig brakkvannsdammer. Typisk for dammene er at det vanligvis er få predatorer der, samt at det er lite konkurranse fra andre amfibiearter. Arten kan imidlertid også gyte i større, næringsfattige innsjøer.

Gytingen foregår hovedsakelig om natta, men kan også foregå om dagen under den mest intense gyteperioden i mai. Hannene produserer en meget høy, klukkende lyd som under gode forhold kan høres på flere kilometers avstand. Hunnene oppsøker ikke nødvendigvis sine opprinnelige gytedammer, men bruker heller lyden fra hannene til å lokalisere nye gytedammer. Under gytingen vil hannene forsøke å gripe rundt hunnene ovenfra og låse dem i et fast grep med armene i hennes armhuler (amplexus). Både hanner og hunner er i stand til å lage protestlyder dersom de blir grepet av en uønsket partner.

Hunnen legger to eggsnorer samtidig, én snor fra hver eggleder, og hannen befrukter eggene etter hvert som de legges. Eggene legges i vegetasjonen under vann eller rett på bunnen. Eggene klekker i løpet av 3–4 dager. Rumpetrollene lever av ulike typer dødt organisk materiale. De vokser svært raskt og kan under gode forhold gjennomføre utviklingen i løpet av bare halvannen måned. Dette er en viktig tilpasning siden gytedammene ofte tørker ut i løpet av sommeren. Avhengig av gytetidspunkt og lokale forhold kan forvandlingen fra rumpetroll til ung padde finne sted så tidlig som i slutten av mai eller så sent som i oktober. De unge paddene er dagaktive og oppholder seg frem til overvintringen på fuktige flater langs gytedammene. Vinterdvalen starter i overgangen september/oktober, og strandpadda overvintrer dypt nedgravd i bakken.

Litteratur

Dolmen D (2008). Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Bli med ut! 9. (2. revidert opplag). Fagbokforlaget, Bergen. 80s.

Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.

SLU Artdatabanken. Strandpadda Epidalea calamita. https://artfakta.se/artinformation/taxa/epidalea-calamita-100021/detaljer. Nedlastet 19/03/2024.

Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.